Bokmålsordboka
strande
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strande | strander | stranda | har stranda | strand! |
| strandet | har strandet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stranda + substantiv | stranda + substantiv | den/det stranda + substantiv | stranda + substantiv | strandende |
| strandet + substantiv | strandet + substantiv | den/det strandede + substantiv | strandede + substantiv | |
| den/det strandete + substantiv | strandete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gå, drive på grunn
Eksempel
- fartøyet strandet
- i overført betydning:
Eksempel
- hele forsøket strandet (på dårlig planlegging) – mislyktes (på grunn av dårlig planlegging)