Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stilistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder litterær stil

Eksempel

stilistisk er boka et mesterverk;
stilistiske virkemidler

Artikkelside

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av varius; jamfør varia

Betydning og bruk

i biologi: undergruppe av en art;
forkortet var.
i språkvitenskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk

Artikkelside

tautologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av to auto ‘det samme’ og -logi

Betydning og bruk

det at to eller flere ord eller uttrykk betegner det samme forholdet, ofte for å oppnå stilistisk effekt, for eksempel ‘heder og ære’
i logikk: setning som ikke kan være usann og som dermed er intetsigende

Artikkelside

tekstanalyse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

litterær, språklig og stilistisk analyse av en tekst

Artikkelside

pars pro toto

substantiv ubøyelig

Opphav

fra latin ‘en del for det hele’

Betydning og bruk

stilistisk uttrykksmåte der en nevner en del i stedet for det hele

Eksempel

‘et klokt hode’ for ‘en klok person’ er eksempel på pars pro toto

Artikkelside

epifor

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-

Betydning og bruk

retorisk eller stilistisk gjentakelse av ord i slutten av et ledd eller en setning;

til forskjell fra anafor (1)

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

stilistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld litterær stil

Døme

parallellar og kontrastar kan vere stilistiske verkemiddel;
stilistisk er boka eit meisterverk

Artikkelside

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av varius; jamfør varia

Tyding og bruk

i biologi: undergruppe av ei art;
forkorta var.
i språkvitskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrensa) art av språk

Artikkelside

tautologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av to auto ‘det same’ og -logi

Tyding og bruk

det at to eller fleire ord eller uttrykk uttrykkjer det same tilhøvet, ofte for å oppnå stilistisk effekt, til dømes ‘heider og ære’
i logikk: setning som ikkje kan vere usann og som dermed er inkjeseiande