Avansert søk

2195 treff

Bokmålsordboka 1087 oppslagsord

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
    1. do (2, toalett (1)
      • gravide må ofte på et visst sted
    2. helvete (1)
      • hun ønsket politikerne et visst sted;
      • når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • den boten kan du stikke et visst sted;
      • han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    1. som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    2. som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede

stede 1

verb

Opphav

samme opprinnelse som ste (2

Betydning og bruk

føre, bringe
Eksempel
  • være stedt i nød

Faste uttrykk

  • stede til hvile
    begrave

ste 2, stede 2

verb

Opphav

norrønt steðja ‘få til å stå’

Betydning og bruk

ta i tjeneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta tjeneste
    • han stedde seg som gårdsgutt

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. sterk og jevn bevegelse i væske eller gass
    Eksempel
    • det er sterk strøm i elva
  2. væske eller gass som strømmer
    Eksempel
    • en strøm av lava;
    • en strøm av gjørme skylte inn over landsbyen
  3. sted der vann eller sjø strømmer
    Eksempel
    • strømmen utenfor Lista;
    • padleren havnet i strømmen
  4. jevn og rikelig mengde;
    Eksempel
    • en strøm av varer;
    • en strøm av klager;
    • en strøm av inntrykk;
    • en strøm av mennesker
  5. elektrisitet (1) (som følger ledningsnettet ut til forbrukere)
    Eksempel
    • elektrisk strøm;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta;
    • strømmen var borte i to timer

Faste uttrykk

  • følge strømmen
    følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    gå mot rådende oppfatning
  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • de streifet så vidt innom spørsmålet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang

veianvisning, veganvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forklaring om hvilken vei en skal ta for å komme til et gitt sted
Eksempel
  • veianvisningene ledet dem direkte til huset

veiskjæring, vegskjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sted der veien skjærer seg gjennom en haug eller lignende

vekstpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted på plante med svært aktiv celledeling som resulterer i vekst
Eksempel
  • vekstpunktet i spissen av stengelen

veksling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle (1) penger
    Eksempel
    • ha småpenger til veksling;
    • veksling av euro til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • vekslingen mellom sommer og vinter
  3. i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);
    sted der en veksler
    Eksempel
    • miste stafettpinnen under vekslingen;
    • ta tiden ved neste veksling
  4. ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende

veiomlegging, vegomlegging, veiomlegning, vegomlegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å legge veien et annet sted, midlertidig eller permanent

Nynorskordboka 1108 oppslagsord

ste 2, stede 2

steda

verb
kløyvd infinitiv: steda

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-, jamfør styk-; omdannet av dansk sted

Tyding og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder;

tingstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad kor ein tidlegare hadde ting (2, 4)
    Døme
    • her var ein gammal tingstad
  2. sted med tinghus
    Døme
    • slå saman tingstader

steady

adjektiv

Uttale

stedˊdi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stø, fast
Døme
  • halde steady kurs

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stø (1

Tyding og bruk

skråning eller strand ned mot elv;

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. væske eller gass som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. jamn og rikeleg mengd;
    Døme
    • ein straum av bilar;
    • få ein straum av klager;
    • ein straum av ord;
    • ein straum av folk
  5. elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar

Faste uttrykk

  • følgje straumen
    følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    gå mot rådande oppfatning
  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person

vegomlegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leggje vegen ein annan stad, mellombels eller permanent

vegforklaring, vegforklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forklaring om kva veg ein skal ta for å kome til ein gjeven stad
Døme
  • ei grundig vegforklaring

tåkeheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversikteleg;
    tenkt stad der alt er uklart;
    Døme
    • ein politisk tåkeheim;
    • å snakke med dei er som å gå rundt i ein tåkeheim;
    • ideane deira er heilt inni tåkeheimen;
    • han er forsvunne langt inn i tåkeheimen
  2. stad som er hylla inn i tåke;
    Døme
    • dei gjekk seg vill i tåkeheimen;
    • fjella gøymer seg i tåkeheimen