Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • få status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?
  4. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    1. utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    2. skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget

sylfersk

adjektiv

Betydning og bruk

helt ny;
som nylig har fått en ny stilling eller status;
Eksempel
  • hun er sylfersk spiller på landslaget

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. måte noe er plassert på;
    Eksempel
    • la kroppen finne en behagelig posisjon for hvile
  2. sted hvor noe er plassert;
    Eksempel
    • et ledds posisjon i setningen
  3. sted (til sjøs eller i lufta) der et fartøy befinner seg, fastsatt med navigasjonssystem
    Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • i posisjon nordvest av Island
  4. situasjon som gir utgangspunkt for å vurdere hva en skal gjøre;
    Eksempel
    • befinne seg i en vanskelig posisjon
  5. stilling (5) eller rolle (1, 4) med høy status eller betydning
    Eksempel
    • arbeide seg fram til en posisjon i samfunnet;
    • landet vil styrke sin posisjon på dette området;
    • lærere har tradisjonelt hatt en sterk posisjon i samfunnet
  6. mening om noe;
    Eksempel
    • innta en klar posisjon i en sak

Faste uttrykk

  • i posisjon
    i maktstilling, særlig om regjeringsmakt;
    til forskjell fra grupperinger eller partier som er i opposisjon (2)
    • partiet skal sitte i posisjon i fire år
  • i posisjon til
    i en situasjon som setter en i stand til (noe)
    • de er ikke i posisjon til å forhandle;
    • være i posisjon til å kreve høyere lønn

status quo

substantiv ubøyelig

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen)'

Betydning og bruk

uforandret stilling eller tilstand
Eksempel
  • målet mitt er bare å opprettholde status quo;
  • det er foreløpig status quo og ingen endring

gjøre opp status

Betydning og bruk

Se: status
  1. utarbeide et endelig regnskap (1)
    Eksempel
    • gjøre opp status ved årsskiftet
  2. skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
    Eksempel
    • gjøre opp status etter valgnederlaget

seriøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av serius ‘alvorlig’

Betydning og bruk

  1. som fortjener å bli tatt alvorlig;
    som er alvorlig ment
    Eksempel
    • en seriøs diskusjon
    • brukt som adverb:
      • jeg tar ikke dette seriøst
  2. pålitelig og solid
    Eksempel
    • de fleste aktørene i bransjen er seriøse
  3. om kunst: som ikke bare er til underholdning, men har en dypere mening;
    med høy status og kvalitet
    Eksempel
    • den seriøse musikken

rollebytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bytte av rolle (1 i forbindelse med teater eller lignende
    Eksempel
    • det var en del rollebytter mellom skuespillerne i starten
  2. i overført betydning: bytte av hvem som har en bestemt funksjon eller status
    Eksempel
    • et politisk rollebytte

romanifolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tradisjonelt omreisende folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
til forskjell fra romer (2
Eksempel
  • romanifolket/taterne har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • reising, samhold og slektsfølelse er viktige trekk ved romanifolkets levemåte

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;
    jamfør romanifolk;
    til forskjell fra romer (2
    Eksempel
    • taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
    • musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
  2. nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra romanes ‘mann’

Betydning og bruk

person som hører til en (tradisjonelt omreisende) folkegruppe som opprinnelig utvandret fra India og har romanes som språk;
til forskjell fra romanifolk
Eksempel
  • romene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • han har en venn som er rom;
  • mange norske romer feirer den internasjonale romdagen 8. april

Nynorskordboka 63 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?
  4. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    1. utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    2. skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet

standsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høg sosial status

standsmessig

adjektiv

Opphav

av stand (1 og stand (3; jamfør -messig

Tyding og bruk

som høver til den stand (1, 2), stilling eller sosiale status ein har
Døme
  • ein standsmessig bustad
  • brukt som adverb:
    • dei går standsmessig kledd;
    • reise standsmessig

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

sylfersk

adjektiv

Tyding og bruk

heilt ny;
som nyleg har fått ei ny stilling eller ein ny status;
Døme
  • han var sylfersk lærar da han fekk klassa

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ponere ‘stille, setje’

Tyding og bruk

  1. måte noko er plassert på;
    Døme
    • la kroppen finne ein komfortabel posisjon for å kvile
  2. stad der noko er plassert;
    Døme
    • spelaren forvirra motstandarane ved å endre posisjon heile tida
  3. stad (til sjøs eller i lufta) der eit fartøy er, fastsett med navigasjonssystem
    Døme
    • bestemme posisjonen til eit skip
  4. situasjon som gjev utgangspunkt for å vurdere kva ein skal gjere;
    Døme
    • vere i ein vanskeleg posisjon
  5. stilling (5) eller rolle (1, 4) med høg status eller viktigheit
    Døme
    • få ein posisjon i samfunnet;
    • landet vil styrkje posisjonen sin på dette området;
    • ha ein sterk posisjon i bedrifta
  6. meining om noko;
    Døme
    • ha ein klar posisjon i ei sak

Faste uttrykk

  • i posisjon
    i maktstilling, særleg om regjeringsmakt;
    til skilnad frå grupperingar eller parti som er i opposisjon (2)
    • partiet skal sitje i posisjon i fire år
  • i posisjon til
    i ein situasjon som set ein i stand til (noko)
    • vere i posisjon til å forhandle om høgare løn;
    • dei er ikkje i posisjon til å krevje noko som helst

gjere opp status

Tyding og bruk

Sjå: status
  1. utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
    Døme
    • gjere opp status ved årsskiftet
  2. skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
    Døme
    • bli 40 år og gjere opp status i livet

status quo

substantiv ubøyeleg

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstanden som (rådde føre krigen)'

Tyding og bruk

uendra stilling eller tilstand
Døme
  • der er framleis status quo;
  • dei prøver etter beste evne å behalde status quo

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
  • ho solar leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    1. vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    2. nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans

romanifolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tradisjonelt omreisande folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
til skilnad frå romar (2
Døme
  • romanifolket/taterane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • reising, samhald og slektskjensle er viktige trekk ved levemåten til romanifolket