Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
59 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
slepe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hale etter seg
;
dra
(2)
,
drasse
Eksempel
slepe
en tømmerstokk
;
vi
slepte
med oss koffertene
;
han
sleper
den ene foten etter seg
;
de måtte
slepe
ungene i seng
taue
Eksempel
slepe
en bil
arbeide hardt
;
slite
(4)
,
streve
Eksempel
slepe
og slite hele livet
bevege seg langsomt
;
kreke
Eksempel
jeg
slepte
meg opp de siste bakkene
;
timene slepte seg av sted
Artikkelside
slepe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slepe
(
2
II)
Betydning og bruk
slepevei
,
for eksempel
for tømmer
;
slep
(
1
I)
Artikkelside
taue
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
tow
Betydning og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
,
særlig
skip eller biler
Eksempel
bilen måtte
taues
fra ulykkesstedet
;
Kystvakten tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue inn
(1)
politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
taue inn
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue bort
kommunen må taue inn biler uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
anholde
(1)
,
pågripe
de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside
umenneskelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
unormal for mennesker
;
uvanlig
,
sjelden
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha en
umenneskelig
styrke
svært hard eller nådeløs
;
grusom
(1)
,
brutal
,
ubarmhjertig
Eksempel
behandle noen
umenneskelig
;
det var et umenneskelig slit å slepe steinene opp bakken
som er verre enn det et menneske (normalt) kan tåle
Eksempel
gjennomgå
umenneskelige
lidelser
;
de levde under
umenneskelige
forhold i slummen
brukt som adverb:
umenneskelig
vond
Artikkelside
slepenot
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
not
(
1
I)
til å slepe i sjøen
Artikkelside
slepebåt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
båt som blir brukt til å
slepe
(
2
II
, 1)
med
;
taubåt
,
bukserbåt
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
slepe
(
2
II
, 1)
slepetau
Eksempel
få slep om bord
tungt og hardt arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(
1
I
, 1)
Eksempel
slit og
slep
noe som blir slept
Eksempel
bergingsbåten kom med et slep
del av klesplagg som henger ned bak og blir dradd langs bakken
Eksempel
bruden hadde kjole med langt
slep
Faste uttrykk
på slep
etter seg
de tok båten på
slep
;
han hadde en flokk unger på
slep
Artikkelside
slep
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slepe
(
2
II)
Betydning og bruk
vei der noe blir slept
;
slepe
(
1
I)
Artikkelside
kare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tysk
kehren
‘sope’ og
islandsk
kar
‘skitt, slim’
Betydning og bruk
rote eller grave med noe kvast
;
rake
(
3
III
, 1)
,
skrape
(
2
II
, 1)
,
krafse
(
2
II
, 2)
Eksempel
kare
sammen glørne på peisen
Faste uttrykk
kare seg
bevege seg langsomt
;
slepe seg fram
;
kreke seg
det var så vidt dyret karet seg fram
kare til seg
grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
kare til seg offentlige midler
Artikkelside
henge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hanga
;
samme opprinnelse som
henge
(
2
II)
Betydning og bruk
være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle)
;
sitte fast høyt oppe
Eksempel
henge
og dingle i et tau
;
det
henger
mye frukt på trærne
;
det hang malerier på alle veggene
;
det hang klessnorer mellom husene
;
håret hang ned i øynene
;
klesvasken hang på snora
;
ha et smykke
hengende
om halsen
;
det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
holde seg svevende på samme sted
Eksempel
en drone hang i lufta
;
røyken hang over husene
;
månen
henger
like over åskanten
sige eller bøye seg løst eller slapt ned
Eksempel
henge
med halen
;
magen hang ut over beltet
brukt som
adjektiv
stå med
hengende
armer
;
en rose med hengende hode
om person: være bøyd (over noe)
;
være sammensunket
Eksempel
hun hang ut av vinduet
;
henge
over bøkene
;
sitte og henge på stolen
oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend
;
drive
(
3
III
, 8)
Eksempel
ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
holde seg fast og la seg slepe med
;
klamre seg til
Eksempel
syklisten hang etter bilen
;
han hang i armen på faren
;
henge
rundt halsen på noen
være fast eller festet
Eksempel
henge
fast i noe
;
øynene hans hang ved henne hele tiden
;
røyklukten hang i klærne
;
det
henger
da igjen litt av barnelærdommen
Faste uttrykk
henge etter
ikke holde følge med
;
sakke akterut, ligge etter
elever som henger etter i lesing og skriving
;
bilbransjen henger etter
henge høyt
være vanskelig å oppnå
gullmedaljen henger høyt
henge i
arbeide energisk uten stans
nå må dere henge i!
vedvare, holde seg, sitte i
forkjølelsen hang i
henge i en tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller lignende
: bare så vidt kunne berges
henge i hælene på
stadig følge
henge i hælene på storebroren sin
henge med
klare å følge med
de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
henge over noen
være til stede på en knugende eller skremmende måte
uværet hang over oss
;
ha en tidsfrist
hengende
over seg
henge sammen
ha alle deler festet sammen til en helhet
skoene hang så vidt sammen
holde sammen
søstrene hang alltid sammen
stå i forbindelse med
;
høre sammen
hvordan kan dette
henge
sammen?
på hengende håret
bare så vidt
;
med nød og neppe
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
slepe
2
II
slepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
hale etter seg
;
dra
(2)
,
drasse
(1)
Døme
slepe ein tømmerstokk
;
eg slepte med meg alle handleposane heim
;
han sleper eine foten etter seg
;
dei måtte slepe ungane i seng
taue
Døme
slepe ein bil
arbeide hardt
;
slite
(
2
II
, 4)
,
streve
Døme
slepe og slite heile livet
røre seg langsamt
;
kreke
Døme
ho slepte seg opp trappene
;
timane slepte seg av stad
Artikkelside
slepe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slepeveg
,
til dømes
for tømmer
;
slep
(
1
I)
Artikkelside
taue
taua
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tow
Tyding og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
, særleg skip eller bilar
Døme
etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad
;
Kystvakta tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue inn
(1)
politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
taue inn
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue bort
kommunen må taue inn bilar uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
pågripe
dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside
slepenot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
not
(
1
I)
til å slepe i sjøen
Artikkelside
slepebåt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
båt som blir brukt til å
slepe
(
2
II
, 1)
med
;
bukserbåt
,
taubåt
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
slepe
(
2
II
, 1)
slepetau
Døme
få slep om bord
tungt og hardt arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(1)
Døme
slit og slep
noko som blir slept
Døme
bergingsbåten kom med eit slep
del av klesplagg som heng ned bak og blir dradd langs bakken
Døme
brurekjole med langt slep
Faste uttrykk
på slep
etter seg
dei tok båten på slep
;
ho hadde ein heil ungeflokk på slep
Artikkelside
slep
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slepe
(
2
II)
Tyding og bruk
veg der noko blir slept
;
slepe
(
1
I)
Artikkelside
sleip
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
brukt i fleirtal: glatte stokkar
eller
trestammer til underlag for noko som skal slepast fram
;
lunn
(1)
bjelke, planke
eller liknande
til underlag for noko som skal gli
eller
flyttast
;
slisk
(
2
II
, 1)
noko som blir brukt til å slepe noko på
Faste uttrykk
køyre på sleip
dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
trælke
trælka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrælka
Tyding og bruk
tvinge under seg
;
halde i ufridom
;
kue
(2)
Døme
trælke folket
slite og slepe
;
træle
(2)
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100