Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
61 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
slepe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hale etter seg
;
dra
(2)
,
drasse
Eksempel
slepe
en tømmerstokk
;
vi
slepte
med oss koffertene
;
han
sleper
den ene foten etter seg
;
de måtte
slepe
ungene i seng
taue
Eksempel
slepe
en bil
arbeide hardt
;
slite
(4)
,
streve
Eksempel
slepe
og slite hele livet
bevege seg langsomt
;
kreke
Eksempel
jeg
slepte
meg opp de siste bakkene
;
timene slepte seg av sted
Artikkelside
slepe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slepe
(
2
II)
Betydning og bruk
slepevei
,
for eksempel
for tømmer
;
slep
(
1
I)
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
mot seg
;
slite
(2)
,
rykke
(1)
,
hale
(
2
II)
Eksempel
hal i og
dra
!
hun dro hardt i døra
;
dra til seg hånden
;
dra noen tettere inntil seg
;
moren drar datteren i armen
;
strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg
;
dragse
,
slepe
(
2
II
, 1)
Eksempel
dra
på en tung koffert
;
passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land
;
politiet dro forbryterne ut av bilen
;
hesten drar kjerra opp bakken
;
traktroren drar plogen over jordet
;
han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted
;
reise
(
3
III)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
skal vi dra på tur?
dra
til fjells
;
kan vi dra snart?
de dro hjem tidlig
;
det gjør vondt å dra fra dere
;
vi drar en tur til Bergen i helga
;
toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
dra for gardinene
;
læreren dro gutten vekk fra de andre
;
dra ut kontakten
;
dra ut skuffen
;
dra håret bakover
;
dra forhenget til side
;
dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
hun dro hånden gjennom håret
;
han drar fingeren varsomt langs kniven
;
jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
dra
sverdet
;
tyvene dro kniv
;
dra fram noe fra under senga
;
kunden drar opp lommeboka og betaler
;
han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
;
munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Eksempel
blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen
;
mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet
;
han skulle dra damer med gitaren
;
komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til
;
trekke
(6)
Eksempel
dra
opp retningslinjer
;
historikeren drar paralleller mellom ulike epoker
;
vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et
drag
(3)
;
suge inn, trekke inn
Eksempel
dra pusten dypt
;
han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg
;
samle, vinne, få
Eksempel
vi må
dra
lærdom av denne episoden
;
de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
dra på seg buksa
;
dra genseren over hodet
;
dra av seg kjolen
komme inn på
;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
det fins mange eksempler en kan dra fram
;
dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
;
kan noen andre dra litt?
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
;
en kald vind dro over høyden
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
reise fra
;
forlate
(1)
det er tungt å dra fra barna sine
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
trekke noe til side
hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon
;
trekke
(5)
inn,
innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen
;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene
;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
øke farten
mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på
;
overdrive
jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i
;
trykke til
bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg en bot
;
dra på seg gult kort
;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
ligge og dra seg til langt på dag
kare seg
turlaget dro seg opp fjellet
;
om morgenen er det bare å dra seg opp av senga
;
ettåringen dro seg bortover gulvet
fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling
;
hen dro seg ofte unna vennene sine
;
ulven dro seg vekk mellom trærne
;
dra deg vekk, din pøbel!
forløpe,
li
(
2
II
, 1)
dagen drar seg mot kveld
;
kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt
;
spisse seg til
, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten
;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra til noen midt i ansiktet
dra ut
vare lenge
;
trekke ut
de frykter saken drar ut i tid
hale ut
;
drøye
(2)
mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside
varpe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varpa
‘kaste’
;
jamfør
verpe
(
2
II)
Betydning og bruk
fiske med not
lage
renning
(
2
II)
i vev
forhale et fartøy ved å stramme inn en
trosse
(
1
I)
som er bundet til et anker som er plassert ute i sjøen, for eksempel for å få fartøyet av en grunne
slepe fløtningstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside
varpespill
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
spill
(
3
III)
Betydning og bruk
gangspill
brukt til å hale inn og slepe tømmer med
Artikkelside
taue
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
tow
Betydning og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
,
særlig
skip eller biler
Eksempel
bilen måtte
taues
fra ulykkesstedet
;
Kystvakten tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue inn
(1)
politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
taue inn
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue bort
kommunen må taue inn biler uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
anholde
(1)
,
pågripe
de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside
umenneskelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
unormal for mennesker
;
uvanlig
,
sjelden
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha en
umenneskelig
styrke
svært hard eller nådeløs
;
grusom
(1)
,
brutal
,
ubarmhjertig
Eksempel
behandle noen
umenneskelig
;
det var et umenneskelig slit å slepe steinene opp bakken
som er verre enn det et menneske (normalt) kan tåle
Eksempel
gjennomgå
umenneskelige
lidelser
;
de levde under
umenneskelige
forhold i slummen
brukt som adverb:
umenneskelig
vond
Artikkelside
slepenot
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
not
(
1
I)
til å slepe i sjøen
Artikkelside
slepebåt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
båt som blir brukt til å
slepe
(
2
II
, 1)
med
;
taubåt
,
bukserbåt
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
slepe
(
2
II
, 1)
slepetau
Eksempel
få slep om bord
tungt og hardt arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(
1
I
, 1)
Eksempel
slit og
slep
noe som blir slept
Eksempel
bergingsbåten kom med et slep
del av klesplagg som henger ned bak og blir dradd langs bakken
Eksempel
bruden hadde kjole med langt
slep
Faste uttrykk
på slep
etter seg
de tok båten på
slep
;
han hadde en flokk unger på
slep
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
slepe
2
II
slepa
verb
kløyvd infinitiv:
slepa
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
hale etter seg
;
dra
(2)
,
drasse
(1)
Døme
slepe ein tømmerstokk
;
eg slepte med meg alle handleposane heim
;
han sleper eine foten etter seg
;
dei måtte slepe ungane i seng
taue
Døme
slepe ein bil
arbeide hardt
;
slite
(
2
II
, 4)
,
streve
Døme
slepe og slite heile livet
røre seg langsamt
;
kreke
Døme
ho slepte seg opp trappene
;
timane slepte seg av stad
Artikkelside
slepe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slepeveg
,
til dømes
for tømmer
;
slep
(
1
I)
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Døme
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Døme
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Døme
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Døme
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Døme
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Døme
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Artikkelside
varpespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
spel
(
2
II)
Tyding og bruk
gangspel
brukt til å hale inn og slepe tømmer med
Artikkelside
taue
taua
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tow
Tyding og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
, særleg skip eller bilar
Døme
etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad
;
Kystvakta tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue inn
(1)
politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
taue inn
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue bort
kommunen må taue inn bilar utan skilt
bringe inn til politistasjonen
;
pågripe
dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside
vinde
2
II
vinda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinda
;
samanheng
med
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
vikle tråd eller liknande rundt noko
;
tvinne
Døme
vinde ein tråd om handa
heise, fire
eller
slepe med
vinde
(
1
I
, 1)
Artikkelside
vinde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinda
;
jamfør
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
apparat til å heise, fire eller slepe noko med
;
spel
(
2
II)
ramme til å
vinde
(
2
II
, 1)
noko opp på
;
hespetre
(1)
borvinde
Artikkelside
slepenot
,
slepenót
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
not
(
1
I)
til å slepe i sjøen
Artikkelside
kravle
kravla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krafla
Tyding og bruk
ta seg fram på hender og føter
;
krabbe, krype
;
slepe seg fram
Døme
barnet kravla etter golvet
;
kravle seg opp trappa
vrimle
,
yre
(
3
III
, 1)
,
aule
(2)
Døme
det kravlar og kryr av lemen
Artikkelside
slepebåt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
båt som blir brukt til å
slepe
(
2
II
, 1)
med
;
bukserbåt
,
taubåt
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100