Bokmålsordboka
henge 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å henge | henger | hengte | har hengt | heng! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hengt + substantiv | hengt + substantiv | den/det hengte + substantiv | hengte + substantiv | hengende |
Opphav
norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (1Betydning og bruk
- få noe til å henge (1, 1)
Eksempel
- henge jakka på knaggen;
- henge kniven i beltet;
- de hengte opp bildene;
- han har hengt opp klesvasken
- ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
Eksempel
- henge den dødsdømte fangen
- la del av kroppen henge eller gli ned;bøye ned
Eksempel
- hesten henger hodet ned
- feste noe;gjøre fast
Eksempel
- henge kroken på snøret
Faste uttrykk
- ha noe å henge fingrene iha noe å gjøre;
ha det travelt- politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
- henge segbegå selvmord ved henging
- henge seg fast ibli sittende fast i
- grenene hengte seg fast i buksene
- henge seg oppom teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
gå i stå- pc-en har hengt seg opp
- henge seg opp ifeste seg ved;
ikke klare å frigjøre seg fra- henge seg opp i detaljer
- henge seg på
- ta fatt i og holde seg fast
- syklisten hengte seg på bilen i fart
- plassere seg tett opptil
- hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
- bli med på
- henge seg på kritikken
- henge ut noenkritisere noen offentlig;
utlevere noen- henge ut folk i sosiale medier;
- de ble hengt ut som løgnere