Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

skråning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. skrå retning eller stilling;
    Eksempel
    • en bakke med jevn skråning
  2. skrånende flate;
    Eksempel
    • huset ligger i en skråning
Artikkelside

veikant, vegkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant eller side av vei med skråning mot veigrøfta
Eksempel
  • stå i veikanten;
  • se opp for løse veikanter
Artikkelside

veiskråning, vegskråning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skråning fra veikanten mot veigrøfta
Artikkelside

styrtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bratt (fjell)skråning;
stup
Eksempel
  • falle utfor en styrtning
Artikkelside

heng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe henger;
    noe som henger
    Eksempel
    • en buksebak med heng
  2. utoverhengende bergvegg;
    bratt skråning
    Eksempel
    • klatrerne forserte flere heng
  3. svak, jevn vind;
    drag i lufta
    Eksempel
    • et heng fra nordvest
  4. det at datamaskin eller annen teknisk innretning har hengt seg opp
    Eksempel
    • få heng i programvaren;
    • trafikklysene fikk heng

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere
    • skiløperen fikk heng på tetgruppen;
    • vi har heng på topplagene
Artikkelside

hell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. det å skråne eller helle (2, 2)
    Eksempel
    • stå på hell
  2. skrånende flate;
    Eksempel
    • kuene gikk borte i hellet

Faste uttrykk

  • være på hell
    gå mot slutten
    • blomstringen er på hell nå
Artikkelside

åsside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skråning fra topplinjen på en ås (2 mot terrenget nedenfor;
Artikkelside

ur 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • raset startet 100 meter oppe i ura
Artikkelside

svaberg

substantiv intetkjønn

Opphav

av sva

Betydning og bruk

naken, glatt bergflate i skråning, særlig mot sjøen
Artikkelside

slak

adjektiv

Opphav

norrønt slakr

Betydning og bruk

  1. som skråner svakt;
    nesten flat
    Eksempel
    • en slak skråning;
    • de gikk opp den lange, slake bakken
  2. ikke brå eller krapp;
    med svak bue;
    jamfør slakk (2
    Eksempel
    • en slak sving
  3. i overført betydning: langsom, slapp
    Eksempel
    • slak økonomisk vekst
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

skråning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. skrå retning eller stilling;
    Døme
    • ein bakke med jamn skråning
  2. stad som skrånar;
    Døme
    • huset ligg i ei skråning
Artikkelside

stad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stø (1

Tyding og bruk

skråning eller strand ned mot elv;
Artikkelside

vegskråning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning frå vegkanten mot veggrøfta
Artikkelside

vegkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant eller side av vegen med skråning mot veggrøfta
Døme
  • stå i vegkanten;
  • sjå opp for lause vegkantar
Artikkelside

nordhall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;
Artikkelside

helling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle (2;
    det å la renne
    Døme
    • helling av vatn
  2. det å skråne
    Døme
    • ei helling på 15°;
    • kurva har for lita helling innover
  3. Døme
    • ei lang, slak helling
  4. i overført tyding: dragnad, hang;
    Døme
    • ha ei helling mot autoritære ideologiar
Artikkelside

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

  1. hallande, skakk eller skeiv stilling
    Døme
    • stå på hall
  2. stad som hallar;
    jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
    Døme
    • frampå hallet mot sjøen
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

åsside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning frå toppen av ein ås (2 mot terrenget nedanfor;
Artikkelside

nordhalling, nordhelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;
Artikkelside