Bokmålsordboka
hell 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hell | hellet | hell | hellahellene |
Opphav
jamfør norrønt hallr ‘skrå, hellende’Betydning og bruk
- det å skråne eller helle (2, 2)
Eksempel
- stå på hell
- skrånende flate;
Eksempel
- kuene gikk borte i hellet
Faste uttrykk
- være på hellgå mot slutten
- blomstringen er på hell nå