Nynorskordboka
nordhalling, nordhelling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei nordhalling | nordhallinga | nordhallingar | nordhallingane |
| ei nordhelling | nordhellinga | nordhellingar | nordhellingane |
Tyding og bruk
skråning eller fjellside som vender mot nord;