Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
200 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór

Betydning og bruk

  1. (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
    Eksempel
    • feriere ved sjøen;
    • være på sjøen;
    • sjøen lå speilblank;
    • i åpen sjø
  2. Eksempel
    • i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
  3. Eksempel
    • skuta tok inn sjø;
    • lukte sjø
  4. opprørt, urolig vann, bølge
    Eksempel
    • høy sjø;
    • sjøene slo over båten

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    1. kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste søpla på sjøen
    2. forkaste, vrake
      • forslaget er kastet på sjøen
Artikkelside

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger
Artikkelside

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. sterk og jevn bevegelse i væske eller gass
    Eksempel
    • det er sterk strøm i elva
  2. væske eller gass som strømmer
    Eksempel
    • en strøm av lava;
    • en strøm av gjørme skylte inn over landsbyen
  3. sted der vann eller sjø strømmer
    Eksempel
    • strømmen utenfor Lista;
    • padleren havnet i strømmen
  4. jevn og rikelig mengde;
    Eksempel
    • en strøm av varer;
    • en strøm av klager;
    • en strøm av inntrykk;
    • en strøm av mennesker
  5. elektrisitet (1) (som følger ledningsnettet ut til forbrukere)
    Eksempel
    • elektrisk strøm;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta;
    • strømmen var borte i to timer

Faste uttrykk

  • følge strømmen
    følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    gå mot rådende oppfatning
  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
Artikkelside

undersjø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dønning (1) fra tidligere vind enn den som blåser i øyeblikket;
jamfør sjø (4)
Artikkelside

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig flytter på seg
    Eksempel
    • ha et urolig blikk
    • brukt som adverb:
      • sitte urolig
  2. som forstyrrer og bråker
    Eksempel
    • urolige elever
  3. som ikke faller til ro eller holder seg stabil;
    skiftende, ustadig, ustabil
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø;
    • urolig søvn;
    • ha en urolig natt
  4. preget av ufred og konflikt
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden
  5. som føler angst eller usikkerhet;
    Eksempel
    • bli urolig over en sykdom;
    • være urolig for framtiden
Artikkelside

vannymfe, vann-nymfe, vassnymfe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i mytologi: nymfe (1) som bor i hav, sjø, elv eller lignende;
  2. liten og smal øyestikker av underordenen Zygoptera
Artikkelside

vassvette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

i folketro: vette som holder til i vann (elv, sjø eller hav)
Artikkelside

vassyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på vann eller sjø;
Eksempel
  • fisken bryter vassyta
Artikkelside

vannkant, vasskant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smalt område der landjord og vann (for eksempel sjø eller elv) møtes;
Eksempel
  • leke i vannkanten
Artikkelside

vannflate, vassflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på sjø eller vann;
Eksempel
  • fisken vaker i vannflaten
Artikkelside

Nynorskordboka 110 oppslagsord

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • vere på sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • i rom sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø;
    • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø;
    • sjøane slo innover dekket

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    1. kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste steinane på sjøen
    2. forkaste, vrake
      • prinsippet vart kasta på sjøen
Artikkelside

sjøe

sjøa

verb

Tyding og bruk

lage store bølgjer, bli sjøgang
Døme
  • det sjøar
Artikkelside

omfløytt

adjektiv

Opphav

jamfør fløyte (4

Tyding og bruk

med vatn på alle sider
Døme
  • ein omfløytt holme;
  • holmen er omfløytt berre på flod sjø
Artikkelside

flø 4, fløde 2

fløda

verb

Opphav

norrønt flǿða; av flod

Tyding og bruk

  1. om havvatn: stige ved flod (2);
    Døme
    • sjøen flør
    • brukt som adjektiv
      • flødande sjø
  2. Døme
    • elva flør utover
  3. i overført tyding: stige ukontrollert
    Døme
    • kjenslene flør
Artikkelside

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut
Artikkelside

flu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flúð; samanheng med flod og flyte (1

Tyding og bruk

flatt skjer eller grunne som er under vatn ved flod sjø
Artikkelside

flod

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flóð; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  2. periodisk stiging i vasstanden i havvatn;
    stigande sjø;
    til skilnad frå fjøre (1, 1)
    Døme
    • det er flod mellom klokka to og åtte;
    • flod og fjøre
  3. høgaste vasstand når sjøen har stige;
    til skilnad frå fjøre (1, 2)
    Døme
    • det er full flod klokka ti
  4. stor, brei elv
  5. Døme
    • ei flod av tonar

Faste uttrykk

Artikkelside

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer
Artikkelside

straumsjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

opprørt, uroleg vatn med mykje straum (1) i;
jamfør sjø (4)
Artikkelside

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. væske eller gass som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. jamn og rikeleg mengd;
    Døme
    • ein straum av bilar;
    • få ein straum av klager;
    • ein straum av ord;
    • ein straum av folk
  5. elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar

Faste uttrykk

  • følgje straumen
    følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    gå mot rådande oppfatning
  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
Artikkelside