Avansert søk

200 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór

Betydning og bruk

  1. (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
    Eksempel
    • feriere ved sjøen;
    • være på sjøen;
    • sjøen lå speilblank;
    • i åpen sjø
  2. Eksempel
    • i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
  3. Eksempel
    • skuta tok inn sjø;
    • lukte sjø
  4. opprørt, urolig vann, bølge
    Eksempel
    • høy sjø;
    • sjøene slo over båten

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    1. kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste søpla på sjøen
    2. forkaste, vrake
      • forslaget er kastet på sjøen

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. sterk og jevn bevegelse i væske eller gass
    Eksempel
    • det er sterk strøm i elva
  2. væske eller gass som strømmer
    Eksempel
    • en strøm av lava;
    • en strøm av gjørme skylte inn over landsbyen
  3. sted der vann eller sjø strømmer
    Eksempel
    • strømmen utenfor Lista;
    • padleren havnet i strømmen
  4. jevn og rikelig mengde;
    Eksempel
    • en strøm av varer;
    • en strøm av klager;
    • en strøm av inntrykk;
    • en strøm av mennesker
  5. elektrisitet (1) (som følger ledningsnettet ut til forbrukere)
    Eksempel
    • elektrisk strøm;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta;
    • strømmen var borte i to timer

Faste uttrykk

  • følge strømmen
    følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    gå mot rådende oppfatning
  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person

undersjø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dønning (1) fra tidligere vind enn den som blåser i øyeblikket;
jamfør sjø (4)

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig flytter på seg
    Eksempel
    • ha et urolig blikk
    • brukt som adverb:
      • sitte urolig
  2. som forstyrrer og bråker
    Eksempel
    • urolige elever
  3. som ikke faller til ro eller holder seg stabil;
    skiftende, ustadig, ustabil
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø;
    • urolig søvn;
    • ha en urolig natt
  4. preget av ufred og konflikt
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden
  5. som føler angst eller usikkerhet;
    Eksempel
    • bli urolig over en sykdom;
    • være urolig for framtiden

vannymfe, vann-nymfe, vassnymfe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i mytologi: nymfe (1) som bor i hav, sjø, elv eller lignende;
  2. liten og smal øyestikker av underordenen Zygoptera

vassvette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

i folketro: vette som holder til i vann (elv, sjø eller hav)

vassyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på vann eller sjø;
Eksempel
  • fisken bryter vassyta

vannkant, vasskant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smalt område der landjord og vann (for eksempel sjø eller elv) møtes;
Eksempel
  • leke i vannkanten

vannflate, vassflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på sjø eller vann;
Eksempel
  • fisken vaker i vannflaten

Nynorskordboka 110 oppslagsord

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • vere på sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • i rom sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø;
    • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø;
    • sjøane slo innover dekket

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    1. kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste steinane på sjøen
    2. forkaste, vrake
      • prinsippet vart kasta på sjøen

sjøe

sjøa

verb

Tyding og bruk

lage store bølgjer, bli sjøgang
Døme
  • det sjøar

omfløytt

adjektiv

Opphav

jamfør fløyte (4

Tyding og bruk

med vatn på alle sider
Døme
  • ein omfløytt holme;
  • holmen er omfløytt berre på flod sjø

flø 4, fløde 2

fløda

verb

Opphav

norrønt flǿða; av flod

Tyding og bruk

  1. om havvatn: stige ved flod (2);
    Døme
    • sjøen flør
    • brukt som adjektiv
      • flødande sjø
  2. Døme
    • elva flør utover
  3. i overført tyding: stige ukontrollert
    Døme
    • kjenslene flør

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut

flu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flúð; samanheng med flod og flyte (1

Tyding og bruk

flatt skjer eller grunne som er under vatn ved flod sjø

flod

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flóð; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. periodisk stiging i vasstanden i havvatn;
    stigande sjø;
    til skilnad frå fjøre (1, 1)
    Døme
    • det er flod mellom klokka to og åtte;
    • flod og fjøre
  2. høgaste vasstand når sjøen har stige;
    til skilnad frå fjøre (1, 2)
    Døme
    • det er full flod klokka ti
  3. stor, brei elv
  4. Døme
    • ei flod av tonar

Faste uttrykk

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

straumsjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

opprørt, uroleg vatn med mykje straum (1) i;
jamfør sjø (4)

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. væske eller gass som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. jamn og rikeleg mengd;
    Døme
    • ein straum av bilar;
    • få ein straum av klager;
    • ein straum av ord;
    • ein straum av folk
  5. elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar

Faste uttrykk

  • følgje straumen
    følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    gå mot rådande oppfatning
  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person