Bokmålsordboka
skavl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skavl | skavlen | skavler | skavlene |
Opphav
norrønt skaflBetydning og bruk
- snødrive med skarp kant;utoverhengende snøfonn
- brytende kam på bølge, brottsjø