Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

  1. gi lykke eller kraft;
    ønske velsignelse over
    Eksempel
    • Gud signe deg!
    • signe maten;
    • de hilser og signer arbeidet
  2. i folketro: beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
    Eksempel
    • folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk
  3. om katolske forhold: gjøre korsets tegn over
    Eksempel
    • signe med vievann

sigen

adjektiv

Opphav

av sige

Betydning og bruk

trøtt, sliten
Eksempel
  • han var temmelig sigen da han kom fram

signing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av signe

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • måtte gaven bli til signing
  2. i folketro: det å signe (2)
    Eksempel
    • signing og trolldom var straffbart

signet

substantiv intetkjønn

Uttale

signeˊt eller  singneˊt

Opphav

fra latin ‘lite segl’

Betydning og bruk

stempel med inngravert figur, tegn, navn eller initialer som er kjennetegnet til en person eller institusjon;

signekjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kvinne som kan signe (2)

signekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)

signeformular

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

singott

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘Gud signe’

Betydning og bruk

foreldet: skål

fedrelandssalme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

salme som brukes som fedrelandssang
Eksempel
  • ‘Gud signe vårt dyre fedreland’ er vår fedrelandssalme

Nynorskordboka 13 oppslagsord

signe

signa

verb

Opphav

norrønt signa, frå latin; same opphav som signere

Tyding og bruk

  1. gje lykke eller kraft;
    ynskje velsigning over
    Døme
    • Gud signe deg!
    • signe maten;
    • dei helser og signar arbeidet
  2. i folketru: verne eller lækje med magiske teikn og formlar
    Døme
    • ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk
  3. om katolske forhold: gjere krossmerket over
    Døme
    • signe med vigslevatn

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

sigen

adjektiv

Opphav

av sige

Tyding og bruk

sliten, trøytt
Døme
  • bli tung og sigen

heilage

heilaga

verb

Tyding og bruk

  1. halde heilag, gjere heilag, signe;
  2. Døme
    • det hjelpte ikkje kor han heilaga seg

Faste uttrykk

  • målet helgar/heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar

signet

substantiv inkjekjønn

Uttale

signeˊt eller  singneˊt

Opphav

frå latin ‘lite segl’

Tyding og bruk

stempel med inngravert figur, teikn, namn eller initialar som er kjenneteiknet til ein person eller institusjon;

signing

substantiv hokjønn

Opphav

av signe

Tyding og bruk

  1. Døme
    • måtte gåva bli til signing
  2. i folketru: det å signe (2)
    Døme
    • signing og trolldom var straffbart

signekjerring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kvinne som kan signe (2)

signekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)

signeformular

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

fedrelandssalme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fedrelandssong med religiøst innhald
Døme
  • fedrelandssalma ‘Gud signe vårt dyre fedreland’