Nynorskordboka
signere
signera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å signeraå signere | signerer | signerte | har signert | signer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| signert + substantiv | signert + substantiv | den/det signerte + substantiv | signerte + substantiv | signerande |
Opphav
frå latin av signum ‘teikn’Tyding og bruk
- skrive under
Døme
- brevet var signert av både forlagssjefen og styreformannen;
- forfattaren var til stades og signerte boka si
- stadfeste opphav (ved underskrift);òg: adj perfektum partisipp; forkorta sign.
Døme
- musikken var signert Per Nilsen;
- eit signert bilete