Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 170 oppslagsord

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

bringe, skaffe, plukke sammen
Eksempel
- samle opp regnvann;
- samle planter, folkeminner, frimerker, underskrifter;
- samle folk til en hær;
- samle glødende kull på ens hode – Ordsp 25,22 ; se glødende
- sikre seg rikdom
  samle inn penger;
  samle på mynter
- refleksivt:
  folk samlet seg på gata;
  snøen samlet seg foran døra;
  hele familien samles hver jul – kommer sammen
trekke til seg
Eksempel
- forestillingen samlet mange tilskuere
forene
Eksempel
- samle landet til ett rike
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  et samlet folk
- som adverb:
- refleksivt:
ordne
Eksempel
- samle tankene sine
- refleksivt:
  samle seg til en beslutning

Faste uttrykk

ikke noe å samle på
av liten verdi
samle i lader
(Matt 6,26, gammel oversettelse) kare til seg, eie (unødvendig) mye; jamfør lade (1
samle seg om
slutte seg sammen om (noe)
samle seg
komme til ro
stå samlet om
være enige om (noe)

Artikkelside

puge

verb

Opphav

av lavtysk puken

Betydning og bruk

samle eller skrape sammen penger;

være gjerrig

Eksempel

puge og spare

Artikkelside

puste

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen;
ånde (2, 1)
Eksempel
- få problemer med å puste;
- lufta vi puster inn;
- han pustet tungt;
- jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
- regntøy som puster

Faste uttrykk

puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av;
hvile;
jamfør puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut

Artikkelside

puste på

Betydning og bruk

stanse arbeidet og hvile litt;

Se: puste

Eksempel

la oss puste på og samle krefter

Artikkelside

respektive

adverb

Opphav

jamfør respektiv

Betydning og bruk

hver for seg;
henholdsvis
Eksempel
- staten og kommunen betaler respektive 20 og 80 prosent
brukt som konjunksjon: eller (også)
Eksempel
- samle, respektive fordele sakene

Artikkelside

oppsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å samle opp;

opphoping (1), ansamling

Eksempel

en oppsamling av søppel

Artikkelside

oppmagasinere

verb

Betydning og bruk

samle opp eller lagre

Eksempel

kroppen trenger å oppmagasinere sollys før vintermørket kommer

brukt som adjektiv:
- oppmagasinert aggresjon

Artikkelside

oppslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å samle seg om eller støtte opp om;
tilslutning, deltakelse
Eksempel
- stor oppslutning om 17. mai-feiringen;
- dette synet fikk stor oppslutning på 1800-tallet
i kjemi: metode for å løse opp materialer fullstendig;
det å oppslutte

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall

Eksempel

træ tråd i nåla;
situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
miste tråden
gå surr i sammenhengen
samle alle tråder i en hånd
styre alt, trekke i trådene
slå på tråden
ringe opp, telefonere
ta opp tråden igjen
fortsette med hovedemnet i et foredrag, en samtaleeller lignendeetter avbrudd eller sidesprang
trekke i trådene
dirigere noe i det skjulte (opprinnelig om marionetteater)
trekke tråd
lage ståltråd og lignende
uten en tråd
helt naken
være i tråd med
samstemme med (noe)
være lett på tråden
(trolig opprinnelig ‘hun spinner løst’) være seksuelt løsaktig

Artikkelside

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
samle, sanke
Eksempel
- plukke blomster;
- de plukker blåbær;
- de plukket epler;
- plukke poeng
rive, nappe;
ribbe (2, 1)
Eksempel
- plukke øyebrynene;
- plukke fjærene av en fugl
fingre, pirke, pille (3, 1)
Eksempel
- sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

ha en høne å plukke med noen
ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
plukke av
venne av med
de plukket av ham unotene
plukke opp
- ta opp noe (med hendene)
  de plukker opp legoklossene
- ta med seg (i kjøretøy eller båt)
  plukke opp passasjerer
- lære seg;
  ta til seg
  være flink til å plukke opp nye ideer
plukke ut
velge ut

Artikkelside

Nynorskordboka 227 oppslagsord

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna; av saman

Tyding og bruk

dra, føre saman;
plukke, sanke saman
Døme
- samle planter;
- samle folkeminne, frimerke, underskrifter;
- samle folk til dugnad
- refleksivt:
  folk samla seg på kaia;
  snøen samla seg i driver
- i perfektum partisipp:
  samle i dungar;
  samle inn pengar;
  samle opplysningar om noko;
  samle opp regnvatn;
  samle på frimerke;
  samle saman sakene sine
dra til seg
Døme
- framsyninga samla mykje folk
sameine
Døme
- samle landet til eitt rike
- i presens partisipp:
  eit samlande vedtak
ordne, få meining i
Døme
- samle tankane sine
- samle seg til innsats

Faste uttrykk

ikkje noko å samle på
med liten verdi
samla kostnader
dvs alle, fullstendige utgifter
samle seg om
slutte seg saman om (noko)
samle seg
kome til ro
stå samla om
vere samde om (noko)

Artikkelside

puge

puga

verb

Opphav

av lågtysk puken

Tyding og bruk

samle eller skrape saman pengar;

vere gjerrig

Døme

puge og spare

Artikkelside

eining

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eining ‘einskap’; av ein (

Tyding og bruk

samla heilskap;
sjølvstendig del (av ein større heilskap)
Døme
- samle til større einingar;
- dele opp i mindre einingar
storleik i eit målesystem
Døme
- dekadisk eining
- - mynteining
  - måleining

Faste uttrykk

i eininga
alt i eitt, støtt
sitje og røykje i eininga
militær eining
avdeling i forsvaret i eit land

Artikkelside

reportasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin reportare ‘melde’

Tyding og bruk

artikkel, program eller film som formidlar nyhende eller informasjon om eit bestemt emne
Døme
- lage ein reportasje;
- ein reportasje frå krigen
det å samle inn og skrive stoff til ein reportasje (1)
Døme
- vere ute på reportasje

Artikkelside

respektive

adverb

Opphav

jamfør respektiv

Tyding og bruk

i same rekkjefølgje;
høvesvis
Døme
- staten og kommunen betaler respektive 20 og 80 prosent;
- to skift arbeider respektive natt og dag
brukt som konjunksjon: eller (òg)
Døme
- terminalen skal samle, respektive sortere godssendingane

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med