Avansert søk

313 treff

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

S 1, s 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • liten s;
  • stor S;
  • s kommer før t i alfabetet;
  • han har problemer med å uttale s-er

s 2

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for sekund (2
  2. forkorting for substantiv

svovel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-

Betydning og bruk

gult og brennbart ikke-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
kjemisk symbol S
Eksempel
  • redusere utslippene av svovel

transcendens, transendens

substantiv hankjønn

Uttale

transendenˊs

Opphav

av latin transcendere ‘stige over’; jamfør transcendere

Betydning og bruk

det å være transcendent (1) eller opphøyet
Eksempel
  • en opplevelse av transcendens

Z, z 1

substantiv hankjønn

Uttale

sett

Betydning og bruk

bokstavtegnet z (uttalt s eller i sjeldne tilfeller ts)
Eksempel
  • stor Z;
  • liten z

z-tvinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tvinn (1) mot høyre i garn eller tråd;
til forskjell fra s-tvinn

X 1, x 1

substantiv hankjønn

Uttale

eks

Betydning og bruk

  1. uttales som s foran vokal i framlyd, ellers hovedsakelig ks
    Eksempel
    • stor X;
    • liten x
  2. ukjent, uspesifisert eller uidentifisert faktor, størrelse eller person;
    jamfør x-faktor
    Eksempel
    • politiet er på leting etter en mister X;
    • uansett om du velger x eller y, må du stå ved valget ditt

Faste uttrykk

  • x antall
    ukjent eller uspesifikt antall;
    en del
    • selskapet må si opp x antall ansatte for å unngå konkurs;
    • hver dag får vi x antall henvendelser om det samme

vendepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i en S-formet kurve
  2. i overført betydning: (tids)punkt der noe viser en klar endring
    Eksempel
    • komme til et vendepunkt i livet;
    • 1814 er et vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har flere overraskende vendepunkter

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk teer(t)s

Betydning og bruk

liten trekloss som brukes som stopper i øyet (1 på et tau eller til å utvide et slikt øye

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

Nynorskordboka 155 oppslagsord

S 1, s 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • liten s;
  • stor S;
  • s kjem etter r i alfabetet;
  • han har problem med å uttale s-ar

s 2

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for sekund (2
  2. forkorting for substantiv

styrestong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stýri(s)stǫng

Tyding og bruk

stong til å styre ein kjelke med;

vasslås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

U- eller S-forma røyr som står fullt av vatn og hindrar gass i å strøyme gjennom

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; jamfør sulf-

Tyding og bruk

gult og brennbart ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
kjemisk symbol S
Døme
  • svovel finst fritt i naturen nær vulkanar

transcendens, transendens

substantiv hankjønn

Uttale

transendenˊs

Opphav

av latin transcendere ‘stige over’; jamfør transcendere

Tyding og bruk

det å vere transcendent (1) eller opphøgd
Døme
  • transcendensen i mytologiske symbol

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da?korleis blir det da?
    • kva no?korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen?skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva?ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best?jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva?veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva!no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie

z-tvinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvinn (1, 1) mot høgre i garn eller tråd;
til skilnad frå s-tvinn

Z, z 1

substantiv hankjønn

Uttale

sett

Tyding og bruk

bokstavteiknet z (uttala s eller i sjeldne høve ts)
Døme
  • stor Z;
  • liten z

X 1, x 1

substantiv hankjønn

Uttale

eks

Tyding og bruk

  1. uttalt som s framfor vokal i framlyd, elles hovudsakleg ks
    Døme
    • stor X;
    • liten x
  2. ukjend, uspesifisert eller uidentifisert faktor, storleik eller person;
    jamfør x-faktor
    Døme
    • politiet søkjer etter ein mister X;
    • eg trur ikkje det har noko å seie om eg vel x eller y

Faste uttrykk

  • x tal
    ukjent eller uspesifikt tal;
    ein del
    • eg har jobba med saka i x tal timar allereie;
    • restaureringa vil koste x tal millionar