Bokmålsordboka
transcendens, transendens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en transcendens | transcendensen | transcendenser | transcendensene |
| en transendens | transendensen | transendenser | transendensene |
Uttale
transendenˊsOpphav
av latin transcendere ‘stige over’; jamfør transcendereBetydning og bruk
det å være transcendent (1)
Eksempel
- en opplevelse av transcendens