Bokmålsordboka
transcendent, transendent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| transcendent | transcendent | transcendente | transcendente |
| transendent | transendent | transendente | transendente |
Betydning og bruk
- som ligger utenfor erfaringens område, overnaturlig, oversanselig
- i matematikk ikke-algebraisk