Nynorskordboka
st-verb
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit st-verb | st-verbet | st-verb | st-verba |
Tyding og bruk
i nynorsk: verbform som ein får med å leggje ‘-(a)st’ til stamma av eit verb, til dømes ‘synast’ av ‘syne’ og ‘slåst’ av ‘slå’;
jamfør passiv (1, refleksiv (2 og resiprok (1)