Avansert søk

2633 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forgripe seg på

Betydning og bruk

tilegne seg ulovlig;
øve vold mot, særleg seksuelt;
misbruke;
Eksempel
  • forgripe seg på annenmanns eiendom;
  • forgripe seg på mindreårige

forgripe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gripe feil’

Faste uttrykk

  • forgripe seg på
    tilegne seg ulovlig;
    øve vold mot, særleg seksuelt;
    misbruke
    • forgripe seg på annenmanns eiendom;
    • forgripe seg på mindreårige
  • forgripe seg
    gjøre noe ulovlig
    • de fleste overgripere vil forgripe seg igjen

Nynorskordboka 2631 oppslagsord

særleg

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Tyding og bruk

  1. som er utanom det vanlege;
    Døme
    • ha ein særleg skyldnad til å gjere noko;
    • i særlege høve
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • skaden var ikkje særleg stor;
    • særleg var han snarsint;
    • det blæs mykje på Vestlandet, særleg kring Stad

pustevanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: vanskar med å puste

purrebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev der ein vil purre (3, 2) på adressaten om noko, særleg om betaling

da 3,  3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer

pervers

adjektiv

Opphav

av pervertere

Tyding og bruk

  1. særleg om (eller når det gjeld) kjønnsdrift: avvikande, unaturleg, unormal, abnorm;

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

revy

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk revue ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘sjå att’

Tyding og bruk

  1. lettare teaterframsyning sett saman av dans, viser og sketsjar med aktuelt, satirisk innhald
  2. mønstring (2), særleg av militære avdelingar
  3. oversynsprogram;
    Døme
    • økonomisk revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy

retur

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør returnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende attende til utgangspunktet
    Døme
    • brevet kom i retur
  3. noko, særleg varer, som blir returnert
    Døme
    • retur frå meieria til produsentane
  4. ball som kjem tilbake;
    Døme
    • setje returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur

risbit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilnamn hrísbítr, opphavleg ‘som et riskvister’

Tyding og bruk

småfe, særleg sau, i 1–2-årsalderen

rikspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk på nasjonalt nivå (særleg i Stortinget og regjeringa);
til skilnad frå lokalpolitikk