Avansert søk

88 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

rus

substantiv hankjønn

Opphav

av ruse (3

Betydning og bruk

  1. tilstand med blant annet følelse av velvære, økt impulsivitet og nedsatt vurderingsevne, utløst av alkohol, narkotika eller annet rusmiddel;
    Eksempel
    • få seg en rus;
    • sove ut rusen;
    • leve et liv i rus;
    • slite med rus og traumer
  2. oppstemt sinnstilstand;
    Eksempel
    • i begeistringens rus

ruse 2

verb

Opphav

av rus

Betydning og bruk

jamfør ruset
Eksempel
  • øl ruser
  • brukt som adjektiv:
    • rusende drikk

Faste uttrykk

  • ruse seg
    bruke rusmiddel
    • ruse seg på alkohol;
    • de ruset seg på heroin

ruse 3

verb

Betydning og bruk

  1. storme fram;
    Eksempel
    • keeperen ruste ut og snappet ballen;
    • elgen har rust utfor et stup
  2. la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
    Eksempel
    • sjåføren ruste motoren

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stygg skapning
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen
  2. Eksempel
    • det var som styggen selv forfulgte ham

Faste uttrykk

styggen på ryggen

Betydning og bruk

negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;

rosa elefant

Betydning og bruk

hallusinasjon forårsaket av rus;

ha tømmermenn

Betydning og bruk

ha hodepine etter en rus;

selvdestruktiv, sjøldestruktiv

adjektiv

Betydning og bruk

som er ødeleggende eller skadelig for en selv
Eksempel
  • de driver med rus og selvdestruktiv atferd

tømmermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for tømrer
  2. trebukk (1) med lange følehorn;
    Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    ha hodepine etter en rus

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig

Nynorskordboka 45 oppslagsord

rus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av ruse (3

Tyding og bruk

  1. tilstand med mellom anna kjensle av velvære, auka impulsivitet og nedsett vurderingsevne, utløyst av alkohol, narkotika eller anna rusmiddel;
    Døme
    • få seg ein rus;
    • sove ut rusen;
    • bli dømt for bilkøyring i rus;
    • slite med rus og psykiske lidingar
  2. oppstemd sinnstilstand;
    Døme
    • i ein rus av glede og overmot

rus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk målføre på rus ‘på slump’; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

ruse 2

rusa

verb

Opphav

av rus (1

Tyding og bruk

valde rus;
gjere drukken;
jamfør rusa
Døme
  • ølet rusar
  • brukt som adjektiv:
    • rusande drikk

Faste uttrykk

  • ruse seg
    bruke rusmiddel
    • ruse seg på sprit;
    • dei rusa seg på amfetamin

ruse 3

rusa

verb

Tyding og bruk

  1. storme fram;
    Døme
    • keeperen rusa ut og tok ballen;
    • han har rusa ned frå taket
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ho rusa motoren

ruse 4

rusa

verb

Opphav

av rus (2

Tyding og bruk

rekne ut etter laust skjøn;

sjølvdestruktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som er øydeleggjande eller skadeleg for ein sjølv
Døme
  • dei driv med rus og sjølvdestruktiv åtferd

tømmermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre neming for tømrar
  2. trebukk (1) med lange veidehorn;
    Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    vere fyllesjuk etter rus

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
    • gå i ein stadig rus
  2. som adverb: jamt, alltid, regelbunde
    • ho blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • støtt og stadig;
    • stadig vekk

snurr

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snurrande lyd
  2. i uttrykk
    Døme
    • vere på ein snurrha ein lett rus
  3. i uttrykk
    Døme
    • med hurr og snurrsjå hurr

Faste uttrykk

  • på snurr
    på snei