Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
62 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
roe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ro
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre rolig eller bli rolig
;
berolige
,
trøste
Eksempel
stormen
roet
seg utpå dagen
;
jeg må roe nervene litt
;
få roet det gråtende barnet
Artikkelside
roe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra dansk, av lavtysk
rove
‘nepe’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for rotvekster av slektene
bete
(
1
I
, 1)
og
kål
(1)
som etterledd i ord som
sukkerroe
Artikkelside
strømforbruk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forbruk av
strøm
(5)
Eksempel
de høye strømprisene gjør at folk forsøker å roe ned på strømforbruket
;
apparatet har høyt strømforbruk
Artikkelside
svæve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svæfa
Betydning og bruk
få til å sove
;
roe
(
2
II)
Eksempel
svæve
ungene
drepe
(1)
Eksempel
svæve en fisk
Artikkelside
stagge
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stadig
og
stødig
Betydning og bruk
stanse, stoppe
;
hindre
Eksempel
vi må stagge den negative utviklingen
roe ned, berolige
;
få til å stilne
Eksempel
stagge
et skrikende barn
;
entusiasmen hennes var ikke til å stagge
Faste uttrykk
stagge seg
legge bånd på seg
;
begrense seg
jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade
Artikkelside
koke under/i topplokket
Betydning og bruk
være hissig eller sint (ofte
på grunn av
stress)
;
Se:
topplokk
Eksempel
spenningen fikk det til å koke under topplokket
;
du må roe ned hvis det koker i topplokket
Artikkelside
topplokk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lokk over toppen av en
sylinder
(2)
i en motor
i
bestemt form
entall
: hodet, tankene
Eksempel
bruk topplokket ditt
;
det skjer mye rart i topplokket hennes
Faste uttrykk
koke under/i topplokket
være hissig eller sint (ofte
på grunn av
stress)
spenningen fikk det til å koke under topplokket
;
du må roe ned hvis det koker i topplokket
Artikkelside
så, så
Betydning og bruk
brukt for å roe ned eller trøste
;
Se:
så
Eksempel
så, så, dette ordner seg
Artikkelside
så
5
V
adverb
Opphav
norrønt
svá
Betydning og bruk
brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Eksempel
først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter
;
da jula kom, så satte kulda inn
;
først til Bodø, så til Tromsø
;
så var det det ene og så det andre
;
så en dag ringte det på døra
som en følge eller konsekvens av det som kommer før
;
dermed
,
altså
(1)
Eksempel
så er den saken avgjort
;
hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil
;
ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen
;
når du ikke vil, så må du
;
kom hit, så skal du få se
;
så er den saken avgjort
i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
Eksempel
det er ikke så lite
;
de brukte så altfor lang tid
;
det er ikke så sikkert
;
jeg har det ikke så verst
;
du tar så skammelig feil
;
det har du så evig rett i
;
nei, så sørgelig!
det er ikke så nøye
;
jeg sier så mange takk
;
folk sier så mye
;
det var så vakkert vær
;
vi ses ikke så ofte
;
ble du så redd?
de er pokker så lure
;
tre ganger så mange
;
dobbelt så stor
;
så stor som du er, burde du vite bedre
;
skrik ikke så høyt!
i større grad enn forventet
Eksempel
jeg er så dum!
au, det svir så
;
det blåser så ute i dag
;
den koster så mye
på den eller den måten
;
slik
(4)
Eksempel
én vil ha det så, en annen så
;
var det så du sa?
de sier så
;
om jeg må si det så
;
det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse
;
nei, nei, ikke så
;
så må du gjøre
i tillegg
;
dessuten
,
dertil
(2)
Eksempel
grønnsaker er godt, og så er det sunt
;
hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
som refererer til noe tidligere
;
dette, slik
Eksempel
de sier så
;
var det så du tenkte å gjøre det?
i så fall
brukt forsterkende
;
enn
(
3
III
, 3)
Eksempel
hvor en så kommer
;
han lover hva det så skal være
brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
Eksempel
så, du har ikke kjennskap til dette?
så, du vil ikke?
brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet
eller lignende
;
sånn
(6)
Eksempel
så, da var vi ferdige her
Faste uttrykk
om så bare
i det minste
du må komme inn, om så bare et kvarter
;
du må spise litt, om så bare et knekkebrød
om så er
hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
vi kan begynne i morgen, om så er
så der
ikke særlig bra
;
så som så
været var så der hele ferien
så lenge
inntil videre
;
foreløpig
(1)
du kan vente her så lenge
brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
ha det bra så lenge!
så som
brukt foran oppregning: som, for eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
så som så
ikke særlig bra
eksamen gikk så som så
så visst
uten tvil
;
visselig
så visst kan hun svømme
;
jeg er så visst ikke den første som sier dette
så, så
brukt for å roe ned eller trøste
så, så, dette ordner seg
Artikkelside
slå seg til ro
Betydning og bruk
Se:
ro
roe seg
Eksempel
han slo seg til ro for natta
bosette seg
;
oppholde seg
Eksempel
hun slo seg til ro i Frankrike
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
roe
2
II
roa
verb
Vis bøying
Opphav
av
ro
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere roleg
eller
blir roleg
;
stagge
(
2
II
, 2)
,
trøyste
(
2
II)
Døme
eg roa meg ned etter nokre minutt
;
prøve å roe hunden
;
få roa den jublande forsamlinga
Artikkelside
roe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
av
lågtysk
rove
‘nepe’
Tyding og bruk
samnemning for rotvekstar av slektene
bete
(
1
I
, 1)
og
kål
(1)
som etterledd i ord som
sukkerroe
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
gire
1
I
gira
verb
Vis bøying
Uttale
giˋre
Tyding og bruk
skifte
gir
(
1
I
, 1)
Døme
gire manuelt
Faste uttrykk
gire ned
skifte til lågare
gir
(
1
I
, 1)
i
overført tyding
: senke aktitivtetsnivået
ho gira ned intensiteten i treninga
gire opp
skifte til høgare
gir
(
1
I
, 1)
i
overført tyding
: auke aktivitetsnivået
;
eggje opp
viss vi skal bli ferdige til jul, må vi gire opp no
;
du må ikkje gire opp ungane før leggjetid
gire seg ned
roe seg ned
du må gire deg ned nokre hakk
gire seg opp
hisse seg opp
ho gira seg opp før finalen
Artikkelside
øh
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å markere nøling, liten tenkjepause eller uvisse
;
eh
,
æh
(1)
Døme
no treng eg berre noko for å, øh, roe meg ned litt
Artikkelside
slå seg til tols med
Tyding og bruk
nøye eller roe seg med
;
Sjå:
tol
Artikkelside
tol
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
þol
Tyding og bruk
uthald i å tole
;
tolmod
,
resignasjon
Døme
ta noko med
tol
Faste uttrykk
ha/gje tol
vere tolmodig
dei har tol med kvarandre
;
du kan vel gje tol til eg er ferdig
slå seg til tols med
nøye eller roe seg med
Artikkelside
ustyren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vanskeleg å styre eller roe ned
;
ustyrleg
;
vill
Døme
en ustyren hest
;
bli ustyren i festlig lag
Artikkelside
svæve
2
II
svæva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svæfa
Tyding og bruk
få til å sove
;
roe
(
2
II)
,
søve
Døme
svæve ungane
drepe
(1)
Døme
svæve ein fisk
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100