Bokmålsordboka
gire 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gire | girer | gira | har gira | gir! |
| giret | har giret | |||
| girte | har girt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gira + substantiv | gira + substantiv | den/det gira + substantiv | gira + substantiv | girende |
| giret + substantiv | giret + substantiv | den/det girede + substantiv | girede + substantiv | |
| den/det girete + substantiv | girete + substantiv | |||
| girt + substantiv | girt + substantiv | den/det girte + substantiv | girte + substantiv | |
Uttale
giˋreBetydning og bruk
skifte gir (1, 1)
Eksempel
- gire manuelt
Faste uttrykk
- gire ned
- skifte til et lavere gir (1, 1)
- i overført betydning: senke aktivitetsnivået
- han giret ned aktivitetene før jul
- gire opp
- skifte til høyere gir (1, 1)
- i overført betydning: øke aktivitetsnivået;
hisse opp- om vi ikke girer opp nå, blir vi aldri ferdige;
- ikke gir opp ungene før leggetid
- gire seg nedroe seg ned
- det er vanskelig å gire seg ned etter to timer på scenen
- gire seg opphisse seg opp
- hun bruker musikk for å gire seg opp før en fotballkamp