Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
202 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
    Eksempel
    • religiøse symboler;
    • religiøse hodeplagg
  2. som tror på en bestemt religion;
    Eksempel
    • være dypt religiøs
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

tale i tunger

Betydning og bruk

under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne;
Se: tunge
Artikkelside

tungetale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. uforståelig strøm av lyder eller ord fra en person i religiøs ekstase;
    Eksempel
    • pinsevennene har møte med tungetale
  2. diffus, mangetydig tale
    Eksempel
    • innlegget var ren tungetale
Artikkelside

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside

håndspåleggelse, handspåleggelse

substantiv hankjønn

håndspålegging, handspålegging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å legge hånden på noen, særlig for å gi velsignelse eller overføre åndelig kraft i en religiøs handling
Eksempel
  • helbrede ved bønn og håndspåleggelse
Artikkelside

sjamanisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betegnelse på religiøs praksis der en sjaman er bindeledd mellom en menneskegruppe og åndeverdenen
Artikkelside

fedredyrkelse

substantiv hankjønn

fedredyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

religiøs dyrkelse av forfedre
Artikkelside

visjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. synsopplevelse av noe overnaturlig eller framtidig;
    religiøs åpenbaring;
  2. forestilling om en idealtilstand;
    Eksempel
    • politiske visjoner;
    • ha visjoner for skolen;
    • en visjon om en ny verdensordning
Artikkelside

Nynorskordboka 101 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. som trur på ein viss religion;
    Døme
    • vere djupt religiøs
Artikkelside

ytringsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form som noko står fram i eller viser seg i
    Døme
    • sjukdomen har ulike ytringsformer
  2. form som ein bruker for å uttrykkje seg
    Døme
    • bruke kunst som ytringsform;
    • ei religiøs ytringsform
Artikkelside

villfaring

substantiv hokjønn

Opphav

av fare (2 og vill

Tyding og bruk

vrang tru eller meining;
Døme
  • byggje på ei gammal villfaring;
  • religiøs villfaring;
  • leve i villfaring om at ein er aleine i verda
Artikkelside

sekulær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er åndeleg eller religiøs;
    Døme
    • ein sekulær stat
  2. som gjeld eit hundreår;
    som hender kvart hundreår
Artikkelside

åndeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld kjenslelivet;
    til skilnad frå lekamleg (1), sanseleg (1)
    Døme
    • han er eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg
  2. som har med religion å gjere;
    motsett verdsleg (2)
    Døme
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting
  3. som gjeld bruk av intellekt og skaparevne
    Døme
    • kunstnarisk eller anna åndeleg verksemd

Faste uttrykk

  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon
Artikkelside

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral
Artikkelside

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Tyding og bruk

som ikkje er religiøs (2);
Døme
  • han vart meir og meir agnostisk og irreligiøs
Artikkelside

tale i tunger

Tyding og bruk

under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane;
Sjå: tunge
Artikkelside

tungetale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. uforståeleg straum av lydar eller ord frå ein person i religiøs ekstase;
    Døme
    • pinsevenene har møte med tungetale
  2. diffus, mangtydig tale
    Døme
    • innlegget var rein tungetale
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside