Avansert søk

198 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
    Eksempel
    • religiøse symboler;
    • religiøse hodeplagg
  2. som tror på en bestemt religion;
    Eksempel
    • være dypt religiøs

håndspåleggelse, handspåleggelse

substantiv hankjønn

håndspålegging, handspålegging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å legge hånden på noen, særlig for å gi velsignelse eller overføre åndelig kraft i en religiøs handling
Eksempel
  • helbrede ved bønn og håndspåleggelse

sjamanisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betegnelse på religiøs praksis der en sjaman er bindeledd mellom en menneskegruppe og åndeverdenen

fedredyrkelse

substantiv hankjønn

fedredyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

religiøs dyrkelse av forfedre

visjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. synsopplevelse av noe overnaturlig eller framtidig;
    religiøs åpenbaring;
  2. forestilling om en idealtilstand;
    Eksempel
    • politiske visjoner;
    • ha visjoner for skolen;
    • en visjon om en ny verdensordning

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det fins en gud som har skapt alt og som aktivt styrer verden utenfra;
til forskjell fra ateisme, deisme og panteisme

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Uttale

sientologiˊ

Opphav

av engelsk scientology; av latin scientia ‘vitenskap og -logi

Betydning og bruk

omstridt religiøs bevegelse der åndelig selvutvikling og reinkarnasjon står sentralt
Eksempel
  • kursvirksomhet og testing av åndelig utvikling er en viktig del av scientologien;
  • noen mener at scientologi bare er en kynisk kult

vestlandsfanden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt nedsettende: personifisering av egenskaper og synsmåter (knyttet til målsak, religiøs pietisme, avholdssak og annet) i vestnorske miljøer

omvende seg

Betydning og bruk

endre tro eller oppfatning;
bli religiøs;
Eksempel
  • han har omvendt seg

Nynorskordboka 98 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. som trur på ein viss religion;
    Døme
    • vere djupt religiøs

sjamanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nemning på religiøs praksis der ein sjaman står i ein sentral posisjon mellom ei menneskegruppe og åndeverda

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

smitte 2

smitta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘skitne til’

Tyding og bruk

  1. gjere sjuk på grunn av smitte (1, 2)
    Døme
    • han smitta heile familien med hosten sin;
    • bli smitta av tuberkulose
  2. Døme
    • bli smitta av religiøs fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • ha ein smittande lått;
      • smittande rytmar
  3. farge av;
    setje flekker
    Døme
    • målinga smittar av

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

frå fransk, av gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det finst ein gud som har skapt alt, og som aktivt styrer verda utanfrå;
til skilnad frå ateisme, deisme og panteisme

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Uttale

sientologiˊ

Opphav

av engelsk scientology; av latin scientia ‘vitenskap’ og -logi

Tyding og bruk

omstridd religiøs rørsle der åndeleg sjølvutvikling og reinkarnasjon står sentralt
Døme
  • kursverksemd og testing av åndeleg utvikling er stor del av scientologien;
  • nokre meiner at scientologi berre er ein kynisk kult

villfaring

substantiv hokjønn

Opphav

av fare (2 og vill

Tyding og bruk

rang tru eller meining
Døme
  • rettsvillfaring;
  • byggje på ei gammal villfaring;
  • religiøs, politisk villfaring

apokalypse

substantiv hankjønn

Uttale

apokalypˋse

Opphav

av gresk apokalypsis ‘avsløring’, av kalyptein ‘dekkje, løyne’

Tyding og bruk

  1. religiøs skrift (1, 3) som taler om hendingane i dei siste tider og på domedag;
    Døme
    • Johannes openberring er ein apokalypse
  2. i overført tyding: katastrofal hending som øydelegg alt
    Døme
    • ein økonomisk apokalypse

soul

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg ‘sjel’

Tyding og bruk

  1. amerikansk musikkform som er påverka av religiøs (afroamerikansk) musikk;
  2. nerve (4) i musikken

sekulær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er åndeleg eller religiøs;
    Døme
    • ein sekulær stat
  2. som gjeld eit hundreår;
    som hender kvart hundreår