Nynorskordboka
tungetale
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tungetale | tungetalen | tungetalar | tungetalane |
| hokjønn | ei tungetale | tungetala | tungetaler | tungetalene |
Tyding og bruk
- det å tale i tunger; jamfør tunge (1, 2)
Døme
- pinsevenene har møte med tungetale
- diffus, mangtydig tale
Døme
- innlegget var rein tungetale