Bokmålsordboka
tungetale
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tungetale | tungetalen | tungetaler | tungetalene |
Betydning og bruk
- uforståelig strøm av lyder eller ord fra en person i religiøs ekstase;jamfør tale i tunger
Eksempel
- pinsevennene har møte med tungetale
- diffus, mangetydig tale
Eksempel
- innlegget var ren tungetale