Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

rekke 3

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, betydning påvirket av lavtysk reken

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • så langt øyet rekker;
    • jeg rakk ikke opp;
    • rekke toget;
    • jeg rekker ikke (over) alt jeg skulle gjøre
  2. strekke til
    Eksempel
    • pengene rakk ikke (til)
  3. Eksempel
    • det varte og det rakk
Artikkelside

rekke 4

verb

Opphav

norrønt rekja

Betydning og bruk

  1. strekke (fram, opp, ut)
    Eksempel
    • rekke opp hånden;
    • rekke tunge
  2. Eksempel
    • rekk meg fatet!
Artikkelside

rekke 5

verb

Betydning og bruk

løsne (tråd)
Eksempel
  • rekke opp en genser
Artikkelside

rekke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rekke (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en rekke med biler;
    • rekker med soldater;
    • stå oppstilt på rekke;
    • komme med en rekke innvendinger – en hel del
  2. dyregruppe som omfatter flere klasser
    Eksempel
    • virveldyras rekke
  3. tallkjede med bestemt forhold mellom leddene
    Eksempel

Faste uttrykk

  • i første rekke
    først og fremst
Artikkelside

rekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

overkant på rekkverk på fartøy, reling
Eksempel
  • kaste noe over rekka
Artikkelside

stå på

Betydning og bruk

Se: på, stå
  1. hende, foregå
    Eksempel
    • hva er det som står på her?
    • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
  2. henge i;
    jobbe hardt
    Eksempel
    • de jobber og står på for å rekke fristen
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy
Artikkelside

oppmarsjert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i militæret: som er oppstilt, ofte før et slag
    Eksempel
    • store troppestyrker stod oppmarsjert
  2. i overført betydning: som er stilt opp på rekke og rad
    Eksempel
    • utenfor stod det oppmarsjerte busser
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. bli ferdig med, vinne (3, 4)
    Døme
    • rekke toget;
    • rekke opp (til taket);
    • rekke fram før kvelden;
    • eg rakk ikkje (over) alt eg skulle gjere
  2. strekke til, bli nok
    Døme
    • pengane rakk ikkje (til)
  3. Døme
    • det varte og det rakk
Artikkelside

rekke 4, rekkje 3

rekka, rekkja

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje (fram, opp, ut), spenne (3, 1), rette (2, 2)
    Døme
    • rekke fram handa;
    • rekke tunge;
    • rekke skinn – strekkje ut
    • gje
      • rekk meg fatet
    • refleksivt:
      • rekke seg i senga
  2. løyse opp, følgje faret (tråden) attende
    Døme
    • rekke opp det ein har strikka, hekla;
    • rekke vegen etter nokon;
    • rekke tankane attende
  3. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim
Artikkelside

rekke 1, rekkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rekke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rekke med bilar;
    • stå oppstilt på rekke;
    • kome med ei rekke innvendingar – ei rad
  2. dyregruppe som femner om fleire klasser
    Døme
    • ryggbeinsdyr og leddyr er rekker
  3. talkjede med visse storleiksskilnader mellom ledda
    Døme
    • aritmetisk, geometrisk rekke

Faste uttrykk

  • i første rekke
    først og fremst
Artikkelside

rekke 2, rekkje 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. byggjevyrke med tverrsnitt som har dimensjonar på om lag 40–60 × 50–80 mm
  3. trestong eller stativ til å hengje eller setje noko på
    Døme
    • tallerkenrekke
Artikkelside

menneskerase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. menneska til forskjell frå andre pattedyr
    Døme
    • det finst éin menneskerase, homo sapiens
  2. uvitskapleg og støytende nemning for gruppe av menneske som skil seg frå andre grupper ved ei rekke fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rase (1, 2)
    Døme
    • den omdiskuterte artikkelen legg til grunn at menneskerasar finst
Artikkelside

knitre

knitra

verb

Opphav

frå tysk; samaheng med knise

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det knitrar i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • knitrande peisflammar
  2. gje ei rekke skarpe smell
    Døme
    • det knitra frå geværa
Artikkelside

insuffisient

adjektiv

Opphav

av seinlatin insufficiens, av in- i tydinga ‘nekting’; av latin sufficiens, av sufficere ‘rekke til’

Tyding og bruk

  1. som ikkje rekk til;
    som fungerer dårleg
  2. som er i underbalanse
Artikkelside

nå 3

verb

Opphav

norrønt ná, samanheng med nær (1; jamfør nabo

Tyding og bruk

  1. kome fram til;
    rekke
    Døme
    • nå eit mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå aldersgrensa;
    • nå ein høg alder;
    • nå langt i livet;
    • så langt auga kan nå;
    • frakken når til okla på han;
    • eg nådde att dei andre;
    • nå fram til eit nytt livssyn
  2. få tak i
    Døme
    • kan du nå osten?
    • nå i nokon
  3. kome i samband med
    Døme
    • nå nokon over telefon;
    • dikta når fram til nye lesarar
  4. oppnå, greie
    Døme
    • dei når gode resultat;
    • han nådde å bli ferdig;
    • ho nådde ikkje opp ved valet
Artikkelside

handsrekking

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rekke (4

Tyding og bruk

hjelp i ein tilfeldig situasjon eller eit knipetak
Døme
  • gje nokon ei handsrekking
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna

Tyding og bruk

  1. få, oppnå (vinst, premie)
    Døme
    • vinne (i) ei idrettstevling;
    • vinne førstepremie;
    • vinne det store loddet;
    • vinne eit slag, ein krig;
    • vinne ei sak;
    • vinne i tipping, i eit lotteri;
    • vinne over konkurrentane
  2. ha framgang;
    Døme
    • vinne tilslutning (for ei sak);
    • vinne fram med ideane sine
  3. skaffe seg, oppnå
    Døme
    • vinne ære og makt;
    • vinne vener;
    • vinne godhug;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid
  4. greie, vere god til
    Døme
    • arbeide alt ein vinn;
    • eg vinn ikkje (med, på) alt arbeidet
  6. drive, få fram
    Døme
    • vinne ut malm, olje
  7. refleksivt: kome seg, bli betre
    Døme
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom

Faste uttrykk

  • vinne innpå
    hale innpå
Artikkelside
Side 1 av 22