Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
3
oppslagsord
reins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
reinse
Tyding og bruk
reinsing (av klede)
Artikkelside
reinse
reinsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinsa
;
av
rein
(
3
III)
Tyding og bruk
fjerne skit, avfall, uynskte partiklar
eller
iblandingar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel, medikament
eller liknande
Døme
reinse ein motor
;
reinse ein dress
;
reinsa vatn, parafin, bomull
;
reinse blodet, såret
i
overført tyding
:
reinske (
sjå det
)
Døme
reinse fisk, bær, frø
gjere rein, fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd
eller liknande
Døme
reinse for mistanke
;
reinse menneskesinnet med song og tonar
;
reinse for synd og last
;
reinse si sjel
Faste uttrykk
reinse lufta
snakke ut og dermed fjerne kunstige motsetnader
reinse språket
drive målrøkt;
jamfør
purisme
og
språkreinsing
Artikkelside
stimreins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reins med
stim
(
1
I)
Artikkelside