Avansert søk

209 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

regn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt regn

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av vanndråper
    Eksempel
    • regnet silte ned
  2. i overført betydning: noe som strømmer eller faller ned i store mengder
    Eksempel
    • et regn av gnister

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn (1)
    Eksempel
    • det regnet og blåste;
    • dessverre regnet ferien bort i år;
    • det regner ute;
    • det har regnet i hele dag;
    • jeg tror det skal begynne å regne
  2. i overført betydning: komme i store mengder
    Eksempel
    • det regnet bomber over byen;
    • det regnet med lovord

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne til ti;
    • jeg regner dagene til vi ses igjen
  2. finne fram til ukjente tall av oppgitte tall etter visse regler;
    finne svar på regnestykker;
    gjøre overslag over
    Eksempel
    • regne ut hva 13 + 25 blir;
    • her har du regnet feil;
    • elevene sitter og regner oppgaver;
    • jeg regnet ut hvor mye det ville koste i måneden
  3. Eksempel
    • han blir regnet blant de fremste på feltet;
    • hun regnes for å være spesialist på området

Faste uttrykk

  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • regne med
    gå ut fra;
    ta med;
    ta hensyn til
    • jeg regner med at jeg kommer tidlig hjem
  • regne opp
    ramse opp
    • han regnet opp alle stedene de hadde vært
  • regne over
    regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
    • kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?
  • regne på
    1. gjøre et overslag;
      kalkulere
      • vi må regne på om vi kan ansette flere
    2. legge vekt på
      • jeg regner ikke på hvem som tar oppvasken oftest
  • regne sammen
    legge sammen for å komme fram til et resultat
  • regne til
    plassere i en bestemt kategori
    • hun blir regnet til venstresiden i partiet
  • rundt regnet
    anslagsvis

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene

styrt

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Betydning og bruk

  1. sterk, plutselig strøm;
    sprut
    Eksempel
    • båten fikk en styrt innover ripa
  2. kraftig regn;
    jamfør styrtregn
  3. fin sprut av vann;
    Eksempel
    • ta en kald styrt
  4. det å styrte (1) ned
    Eksempel
    • motoren sluttet å virke før styrten

styrtregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regn i store mengder;

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (1 og tro (4

Betydning og bruk

  1. holde for sant eller sannsynlig;
    anta
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • det gikk raskere enn jeg trodde;
    • jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe slik
  2. forestille seg;
    tenke seg;
    mene
    Eksempel
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg;
    • tro godt om noen
  3. ha tiltro til;
    stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord
  4. være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
    være kristen;
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • den som tror, skal ha evig liv
  5. være overbevist om at noe overnaturlig fins
    Eksempel
    • barna trodde på julenissen
  6. brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

vannfall, vassfall

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vazfall ‘vannstrøm, regn’

Betydning og bruk

sted i en elv der vannet faller til er lavere nivå i terrenget;

vassbløyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør bløyte (1

Betydning og bruk

oppbløtt tilstand på grunn av vann eller regn

pluviometer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin pluvia ‘regn’ og -meter

Betydning og bruk

instrument som registrerer nedbør automatisk

Nynorskordboka 113 oppslagsord

regn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt regn

Tyding og bruk

  1. nedbør i form av vassdropar
    Døme
    • regnet hølja ned
  2. i overført tyding: noko som strøymer eller fell ned i stor mengd
    Døme
    • eit regn av gneistar

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år;
    • det regnar ute;
    • no har det regna i mange timar;
    • eg trur det skal byrje å regne snart
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

styrkeprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å finne ut kven som er sterkest, best, mest uthaldande og liknande;
    Døme
    • finalen er den verkelege styrkeprøva mellom laga
  2. test av kor stor påkjenning ein toler;
    vanskeleg oppgåve
    Døme
    • turen i regn og vind vart ei styrkeprøve for deltakarane;
    • ein politisk styrkeprøve for partiet

styrtregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

regn i store mengder;

styrt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Tyding og bruk

  1. sterk, brå straum;
    sprut
    Døme
    • båten fekk ein styrt innover ripa
  2. kraftig regn;
    jamfør styrtregn
  3. fin sprut av vatn;
    Døme
    • ta ein kald styrt
  4. det å styrte ned utan kontroll
    Døme
    • motoren slutta å fungere før styrten

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

vassfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vazfall ‘vasstraum, regn’

Tyding og bruk

stad i ei elv der vatnet fell til eit lågare nivå i terrenget;