Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit;
    • tapet av datteren preger dem fremdeles;
    • skandalen har preget nyhetsbildet de siste ukene
  2. Eksempel
    • prege mynter

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene

stanseverktøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verktøy til å prege eller presse noe ut fra metallplater eller andre flate emner;

stansemaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin til å prege eller presse noe ut fra metallplater eller andre flate emner;

stanse 3

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bruke stanse (1 til å prege eller presse noe ut fra metallplater eller andre flate emner
Eksempel
  • bestikket blir stanset ut av metallplatene;
  • ungene stanset ut kakemenn og kakekoner

stanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

verktøy til å prege eller presse ut gjenstander av flate emner, særlig av metallplater;

mynte om

Betydning og bruk

prege om (mynter);
Se: mynte

risse

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. tegne (med noe spisst)
    Eksempel
    • risse initialene i barken
  2. i overført betydning: prege
    Eksempel
    • stå risset inn i hukommelsen

Faste uttrykk

  • risse opp
    dra opp hovedlinjene

prente

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • navnet står prentet på omslaget
  2. prege, avtegne seg
    Eksempel
    • sorgen står prentet i ansiktet hennes

Faste uttrykk

  • prente inn
    få noen til å lære noe;
    innprente
    • reglene ble prentet inn

prent

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra gammelfransk preindre ‘stemple, prege’

Faste uttrykk

  • på prent
    i trykt form
    • få noe på prent i avisen

Nynorskordboka 19 oppslagsord

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit;
    • det er tydeleg at situasjonen pregar dei;
    • krigen har prega nyheitsbiletet lenge
  2. Døme
    • prege mynt

prent

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk preindre ‘stemple, prege’

Tyding og bruk

prenta tekst eller bilete;
Døme
  • eit svensk prent frå 1633

Faste uttrykk

  • på prent
    i prenta form
    • artikkelen er kome på prent

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

mynte 2

mynta

verb

Opphav

av mynt

Tyding og bruk

lage myntar
Døme
  • mynte ut kopar til femøringar

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (myntar)
  • vere mynta på
    sikte til;
    vere bestemd for
    • eg skjøna at dei orda var mynta på meg

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

stanseverktøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verktøy til å prege eller presse noko ut frå metallplater eller andre flate emne;

stansemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maskin til å prege eller presse noko ut frå metallplater eller andre flate emne;

stanse 3

stansa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bruke stanse (1 til å prege eller presse ut noko frå metallplater eller andre flate emne
Døme
  • stanse ut metallskiver;
  • barna stansa ut kakemenn av deigen

risse

rissa

verb

Tyding og bruk

  1. teikne (med noko spist)
    Døme
    • risse førebokstavane i borken
  2. i overført tyding: prege
    Døme
    • stå rissa inn i minnet

Faste uttrykk

  • risse opp
    dra opp hovudlinjene

prente

prenta

verb

Tyding og bruk

  1. framstille tekst og bilete i prent;
  2. prege, avteikne seg
    Døme
    • eit stridt liv er prenta i andletet hans

Faste uttrykk

  • prente inn
    få nokon til å lære noko;
    innprente
    • prente bodskapen inn