Bokmålsordboka
prent
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et prent | prentet | prent | prentaprentene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra gammelfransk preindre ‘stemple, prege’Faste uttrykk
- på prenti trykt form
- få noe på prent i avisen