Bokmålsordboka
innprente
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innprente | innprenter | innprenta | har innprenta | innprent! |
| innprentet | har innprentet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innprenta + substantiv | innprenta + substantiv | den/det innprenta + substantiv | innprenta + substantiv | innprentende |
| innprentet + substantiv | innprentet + substantiv | den/det innprentede + substantiv | innprentede + substantiv | |
| den/det innprentete + substantiv | innprentete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk inprenten ‘prege, trykke inn’Betydning og bruk
ved stadige formaninger prøve å lære noen noe
Eksempel
- innprente påsketuristene forsiktighet i fjellet