Avansert søk

286 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

par 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lavtysk; fra latin par ‘make, like, par’

Betydning og bruk

  1. to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen;
    like, make
    Eksempel
    • et par sko;
    • tre par ski
  2. gjenstand med to like deler
    Eksempel
    • et par briller;
    • et par bukser
  3. to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
    Eksempel
    • paret har vært gift i 12 år;
    • det blir nok et par av dem
  4. enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller lignende
    Eksempel
    • parene svingte seg i dansen;
    • paret vant tenniskampen;
    • de svingte seg par om par
  5. noen få
    Eksempel
    • om et par dager;
    • de siste par ukene;
    • et par stykker;
    • et par og tjue folk kom og hørte på;
    • vi venter svar i løpet av de neste par ukene

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk

par 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som par (1

Betydning og bruk

i golf: det normale antall slag som er satt som standard på et bestemt hull eller på hele banen
Eksempel
  • klare hullet på ett slag under par;
  • hva er banens par?

pare

verb

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Betydning og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller sette sammen to deler
    Eksempel
    • brette klær og pare sokker
    • brukt som adjektiv:
      • parede organer
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med hverandre
    Eksempel
    • pare tispa i løpetiden
  3. i overført betydning: forene, sammenknytte
    Eksempel
    • produktet vitner om solid håndverk paret med sikker formsans

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
      • han klarte ikke å pare beina helt
    • gjøre seg i stand til å ordne noe
      • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • revene parer seg sent på vinteren

uvøren

adjektiv

Opphav

av vørde

Betydning og bruk

  1. uforsiktig, vilter, respektløs
    Eksempel
    • en uvøren guttunge;
    • et par uvørne ord;
    • være uvøren med noe
  2. om klær og utseende: lettvint, sportslig
    Eksempel
    • være uvørent kledd til skogsturen

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Eksempel
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Eksempel
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Eksempel
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Eksempel
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Eksempel
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer

stive opp

Betydning og bruk

Se: stive
  1. støtte opp
  2. stramme opp
    Eksempel
    • læreren måtte stive opp elevene som stadig kom for sent
  3. kvikke opp
    Eksempel
    • de stivet seg opp med et par drammer

stive

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stiv (1)
    Eksempel
    • stive en snipp
  2. Eksempel
    • vi må stive av veggen

Faste uttrykk

  • stive opp
    • støtte opp
    • stramme opp
      • læreren måtte stive opp elevene som stadig kom for sent
    • kvikke opp
      • de stivet seg opp med et par drammer

stillhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være stille (2;
det at det ikke er bråk;
Eksempel
  • det var en forventningsfull stillhet i salen;
  • bare et par snufs brøt stillheten

Faste uttrykk

  • i all stillhet
    i det skjulte;
    ubemerket

intim

adjektiv

Opphav

av latin intimus ‘innerst’

Betydning og bruk

  1. nær, fortrolig, personlig
    Eksempel
    • ha et intimt samarbeid;
    • være intime venner
  2. kjønnslig, seksuell, erotisk
    Eksempel
    • innlede nye intime forhold;
    • overraske et par i en intim situasjon
  3. lun, hyggelig
    Eksempel
    • intime selskapslokaler;
    • en intim stemning

turdans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dans (for par eller grupper) som består av forskjellige turer (1

Nynorskordboka 143 oppslagsord

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue;
    • dei siste par åra;
    • vi får svar i løpet av dei neste par vekene

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

par 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå engelsk; same opphav som par (1

Tyding og bruk

i golf: det normale talet på slag som er sett som standard på eit visst hol eller på heile banen
Døme
  • klare holet på eitt slag under par;
  • heile bana har par på 72

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer

stive opp

Tyding og bruk

Sjå: stive
  1. stø opp
  2. stramme opp
    Døme
    • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
  3. kvikke opp
    Døme
    • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage
  2. Døme
    • stive av ein stolpe

Faste uttrykk

  • stive opp
    • stø opp
    • stramme opp
      • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
    • kvikke opp
      • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

hjonsleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt hjónaligr ‘ekteskapleg’

Tyding og bruk

om folk, til dømes par: som høver saman;

turdans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tur (1, 4)

Tyding og bruk

dans (for par eller grupper) som er oppbygd av ulike turar (1

todekkar

substantiv hankjønn

Opphav

av dekk

Tyding og bruk

fly med to par venger;

tosemd

substantiv hokjønn

Opphav

frå dansk; bokmål tosomhet etter einsemd

Tyding og bruk

det at eit par lever saman på godt og vondt og i ein viss grad er avgrensa frå kontakt med andre menneske
Døme
  • han såg fram til lykka i tosemda;
  • ho forbanna tosemda