Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
original
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
original
(
2
II)
Betydning og bruk
den første i sitt slag
;
noe opprinnelig
eller
ekte
Eksempel
bildet er en verdifull original
;
oversettelsen er bedre enn
originalen
person med særegen tenkemåte eller oppførsel
;
særling
,
einstøing
Eksempel
han er litt av en
original
Artikkelside
original
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
origo
‘opprinnelse’
Betydning og bruk
opprinnelig
,
ekte
(
2
II
, 1)
Eksempel
han spiller på en
original
stradivarius
som ikke bygger på eller ligner noe andre har gjort
Eksempel
en original film
underlig
,
uvanlig
,
rar
Eksempel
hun har en
original
smak
Artikkelside
selvstendig
,
sjølstendig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
selbständig
,
opprinnelig
‘som står, består for seg selv’
Betydning og bruk
som tenker og handler uten å rette seg etter andre
;
som selv bestemmer
;
fri, uavhengig, ubundet
Eksempel
en
selvstendig
stat
;
jeg er blitt en mer selvstendig person
brukt som adverb:
tenke
selvstendig
original
(
2
II
, 2)
Eksempel
han stod fram som en
selvstendig
forfatter
;
de har knapt tenkt en selvstendig tanke
som driver på egen hånd eller for egen regning
Eksempel
hun er
selvstendig
næringsdrivende
Artikkelside
skrue
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(mindre) bolt med hode og gjenger
Eksempel
feste noe med
skruer
raring
,
original
(
1
I
, 2)
Eksempel
en underlig
skrue
Faste uttrykk
ha en skrue løs
være litt skrullete
Artikkelside
skjelne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skjell
(
2
II)
Betydning og bruk
oppfatte
Eksempel
skjelne
noe i tussmørket
Faste uttrykk
skjelne fra
se, høre eller sanse en forskjell
jeg kunne ikke skjelne tvillingene fra hverandre
;
det var vanskelig å skjelne sannhet fra løgn
skjelne mellom
se, høre eller sanse forskjell på
det er vanskelig å skjelne mellom original og kopi
Artikkelside
eksentrisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
;
av
eks-
og
sentrum
Betydning og bruk
som ligger utenfor sentrum
;
til forskjell fra
konsentrisk
underlig
,
original
(
2
II
, 3)
;
forskrudd
,
rar
Eksempel
en
eksentrisk
person
;
eksentrisk
opptreden
Faste uttrykk
eksentriske sirkler
sirkler i samme plan som ikke har felles sentrum
Artikkelside
urbilde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Urbild
Betydning og bruk
opprinnelig forestilling som ligger til grunn for eventuelle senere varianter
;
original
(
1
I
, 1)
,
urform
;
jamfør
arketyp
Artikkelside
særling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
raring
,
særing
;
original
(
1
I
, 2)
Artikkelside
byoriginal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjent
original
(
1
I
, 2)
i en by
Artikkelside
eksentrisitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ligge utenfor sentrum
;
jamfør
eksentrisk
(1)
det å være
sær
(1)
og
original
(
2
II
, 3)
;
jamfør
eksentrisk
(2)
Eksempel
et uttrykk for indre eksentrisitet
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
original
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
original
(
2
II)
Tyding og bruk
den første i sitt slag
;
noko opphavleg eller ekte
Døme
måleriet er ikkje ein original
;
gjendiktinga er betre enn originalen
person med særeigen tenkjemåte eller framferd
;
særling
,
einstøing
Døme
han er litt av ein original
Artikkelside
original
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
origo
‘opphav’
Tyding og bruk
ekte
(
2
II)
,
opphavleg
Døme
original norsk brukskunst
;
originale skrifter
som ikkje byggjer på eller liknar noko nokon andre har gjort
Døme
avhandlinga er eit originalt arbeid
uvanleg
,
underleg
(1)
,
rar
(1)
Døme
ho har ein original smak
;
eit originalt påfunn
Artikkelside
sjølvstendig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
selbständig
,
opphavleg
‘som står for seg sjølv’
Tyding og bruk
som tenkjer og handlar utan å rette seg etter andre
;
som rår sjølv
;
fri, uavhengig, ubunden
Døme
ein sjølvstendig institusjon
;
eg er vorten ein meir sjølvstendig person
brukt som
adverb
:
tenkje sjølvstendig
original
(
2
II
, 2)
Døme
han stod fram som ein sjølvstendig forfattar
;
dei har knapt tenkt ein sjølvstendig tanke
som driv på eiga hand eller for eiga rekning
Døme
ho er sjølvstendig næringsdrivande
Artikkelside
skrue
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(mindre) bolt med hovud og gjenge
Døme
feste lampa med to skruar
original
(
1
I
, 2)
,
raring
Døme
ein underleg
skrue
Faste uttrykk
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
Artikkelside
eksentrisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
nylatin
;
av
eks-
og
sentrum
Tyding og bruk
som ligg utanfor sentrum
;
til skilnad frå
konsentrisk
underleg
(1)
,
original
(
2
II
, 3)
;
forskrudd
,
rar
(1)
Døme
ein eksentrisk mann
;
dei vaks opp i ein eksentrisk familie
Faste uttrykk
eksentriske sirklar
sirklar i same plan som ikkje har felles sentrum
Artikkelside
urbilete
,
urbilde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Urbild
Tyding og bruk
opphavleg førestilling som ligg til grunn for eventuelle seinare variantar
;
original
(
1
I
, 1)
,
urform
;
jamfør
arketyp
Artikkelside
tilgjengeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
tilgjenge
Tyding og bruk
som ein kan kome fram til
Døme
gjere fjellet
tilgjengeleg
for turistar
i
overført tyding
: som ein greier å tileigne seg
;
forståeleg
Døme
boka er vanskeleg
tilgjengeleg
som ein har tilgjenge til
;
som ein kan finne eller treffe
Døme
rettsmøta skal vere
tilgjengelege
for alle
;
lett
tilgjengelege
data
;
ho er
tilgjengeleg
mellom 9 og 15
;
handskriftet er
tilgjengeleg
i original
Artikkelside
særling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einstøing
,
raring
;
original
(
1
I
, 2)
Artikkelside
grunntekst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
original versjon av ein tekst
;
tekst i opphavleg språkform
Døme
den nye omsetjinga av Bibelen ligg nærare grunnteksten
Artikkelside
idé
,
ide
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
idea
‘utsjånad, art, form, omgrep’
Tyding og bruk
(klar) førestilling
;
tanke
(
1
I
, 2)
Døme
han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
innfall
,
hugskot
Døme
ha merkelege idear
;
ein fiks idé
(grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
Døme
ideen til dramaet
meining
,
innhald
;
hovudtanke
Døme
ideen i diktet
i
filosofi
: abstrakt og evig omgrep
;
uforanderleg mønster
;
urbilete
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100