Bokmålsordboka
sentrum
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et sentrum | sentrumet | sentrasentresentrum | sentraenesentrenesentrumasentrumene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’Betydning og bruk
- midtpunkt (1) i en symmetrisk figur;område i midten av noe
Eksempel
- sentrum i en sirkel
- i overført betydning: midtpunkt (2) for oppmerksomhet eller interesse
Eksempel
- sette elevene i sentrum
- midtre, mest sentrale del av et geografisk område, særlig i en by eller en bygd
Eksempel
- Oslo sentrum;
- sentrum i en bygd
- sted eller institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet
Eksempel
- byen er et sentrum for oljevirksomheten
- politisk parti eller gruppering mellom det politiske høyre og venstre
Eksempel
- sentrum i norsk politikk