Avansert søk

157 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gordisk

adjektiv

Opphav

etter navnet på oldtidsbyen Gordion i Frygia

Faste uttrykk

  • gordisk knute
    etter sagnet om Aleksander den store, som hogg over en innviklet knute: innviklet oppgåve som kan løses på en uventet og resolutt måte

gordisk knute

Betydning og bruk

etter sagnet om Aleksander den store, som hogg over en innviklet knute: innviklet oppgåve som kan løses på en uventet og resolutt måte;

Nynorskordboka 155 oppslagsord

oppgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Aufgabe

Tyding og bruk

  1. noko ein skal gjere;
    pålagt arbeid;
    Døme
    • dele oppgåva mellom seg;
    • få i oppgåve å gjere noko
  2. problem å løyse;
    spørsmål å svare på
    Døme
    • få vanskelege oppgåver til eksamen
  3. melding, opplysning;
    liste, oversyn
    Døme
    • dei siste oppgåvene syner auke i salet;
    • ei fullstendig oppgåve over utsendingane

gjer-det-sjølv-

i samansetning

Tyding og bruk

førsteledd som uttrykkjer at ein gjer ei spesialisert oppgåve sjølv, heller enn at profesjonelle gjer oppgåva
Døme
  • gjer-det-sjølv-alkotest;
  • gjer-det-sjølv-løysing;
  • gjer-det sjølv-snekring

strabas

substantiv hankjønn

Uttale

straba´s

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk ‘forrøyning’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: anstrengande eller trøyttande oppgåve;
påkjenning, slit, utmatting
Døme
  • kvile ut etter strabasane

sivilombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ombod (1) som er oppnemnt av Stortinget og har til oppgåve å sjå etter at den offentlege forvaltinga ikkje gjer urett mot den einskilde borgaren

utfordrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som eggjar til strid eller motmæle;
    Døme
    • stille utfordrande spørsmål;
    • utfordrande åtferd
  2. seksuelt provoserande
    Døme
    • utfordrande klede
    • brukt som adverb:
      • kle seg utfordrande
  3. som er ei utfordring (2);
    krevjande og interessant
    Døme
    • ei utfordrande oppgåve

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Døme
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Døme
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Døme
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat

script 2, skript 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

skript

Opphav

av engelsk script ‘manuskript, dreiebok’, opphavleg av latin scribere ‘skrive’

Tyding og bruk

  1. manuskript eller dreiebok, særleg til film eller fjernsyn
    Døme
    • scriptet til dokumentaren;
    • ho selde scriptet til Hollywood
  2. lite dataprogram som utfører ei bestemd oppgåve, til dømes på ei nettside
  3. i overført tyding: plan eller mønster for handling
    Døme
    • samtala følgde det vanlege scriptet;
    • bursdagsfeiringa følgjer eit vanleg script

tempoarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at arbeidarane på ein fabrikk eller liknande utfører ei særskild oppgåve på eit produkt før dei sender det vidare til neste arbeidar

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

rykkje ut

Tyding og bruk

Sjå: rykkje
  1. reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
    Døme
    • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
    • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
    • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
  2. fortelje noko;
    gjere noko kjent;
    Døme
    • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
    • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta