Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
140 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
omfang
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘det en omslutter’
Betydning og bruk
utstrekning, rekkevidde
Eksempel
en stat av et veldig
omfang
;
problemet har fått et stort
omfang
Artikkelside
polart lavtrykk
Betydning og bruk
lavtrykk
dannet nær iskanten i polområdene, med lite omfang og svært sterk vind
;
Se:
polar
Artikkelside
fra … til …
Betydning og bruk
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
;
Se:
fra
Eksempel
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
Artikkelside
bre seg
Betydning og bruk
Se:
bre
gradvis dekke et større område
Eksempel
byen har fortsatt å bre seg utover
vokse i omfang
;
spre seg
Eksempel
en oppfatning som
brer
seg
;
frykten og panikken bredte seg
;
ryktene brer seg
Artikkelside
spre seg
Betydning og bruk
Se:
spre
drive med mange ting samtidig
vokse i omfang
;
øke
;
bre seg
Eksempel
smitten sprer seg lett
Artikkelside
i sin helhet
Betydning og bruk
i fullt omfang
;
helt og holdent
;
fullstendig
;
Se:
helhet
Eksempel
avgiften fjernes i sin helhet fra 1. januar
Artikkelside
gripe om seg
Betydning og bruk
spre seg
;
øke i omfang
;
Se:
gripe
Eksempel
brannen grep om seg
Artikkelside
bre om seg
Betydning og bruk
(den tradisjonelle formen av uttrykket er
bre seg
(2)
)
;
vokse i omfang
;
spre seg
;
Se:
bre
Eksempel
rusproblemene brer om seg
Artikkelside
selvforsyningsgrad
,
sjølforsyningsgrad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
omfang av
selvforsyning
Eksempel
landet har liten
selvforsyningsgrad
Artikkelside
vokse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaxa
Betydning og bruk
tilta i størrelse, omfang
;
utvikle seg
Eksempel
jenta har vokst 10 cm på ett år
;
lammene
vokser
og trives
;
kjøpe klær til å
vokse
i
;
arbeidet vokste ham over hodet
;
vokse
seg sterk, frisk
;
vokse
av seg sykdommen, unotene
;
barna vokste fra klærne sine
;
det vokste fram et nytt skudd
;
vokse
opp i et godt hjem
;
grenene har vokst sammen
;
neglen
vokser
ut igjen
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
voksende
måne
øke i mengde, tall, styrke
Eksempel
elva
vokser
;
medlemstallet
vokser
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
voksende
harme, motvilje, uro
gro
;
finnes på et sted
Eksempel
gulrota
vokser
best i sandjord
;
eika
vokser
ikke nordafjells
;
gode pedagoger
vokser
ikke på trær
Faste uttrykk
ikke vokse på trær
være sjelden, være langt imellom
vokse fra hverandre
utvikle seg i hver sin retning
vokse fra seg
ikke bli høyere eller større
;
ikke vokse lenger
vokse med oppgaven
bli dyktigere etterhvert som oppgavene blir vanskeligere
studentene vokste med oppgavene
vokse til
om person: bli eldre
;
bli større
ungene vokser til
bli dekket med vegetasjon
;
gro igjen/til
Artikkelside
Nynorskordboka
71
oppslagsord
omfang
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘det ein femner kring’
Tyding og bruk
utstrekning, rekkjevidd
Døme
eit oljeutslepp av stort omfang
;
problemet har fått eit stort omfang
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller modnare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar sin retning
vekse frå seg
ikkje bli høgare eller større
;
ikkje vekse meir
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevene veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp var det taco kvar fredag
;
ho er vakse opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
krympe
krympa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
trekkje seg saman
;
minke i omfang
;
skrumpe inn
Døme
trøya krympar i ermane
;
tøyet krympar i vask
gjere mindre
;
redusere
(1)
Døme
vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam
eller liknande
)
Døme
krympe seg i smerte
;
eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
feire med å drikke alkohol
Døme
krympe sigeren
Artikkelside
sjølvforsyningsgrad
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
omfang av
sjølvforsyning
Døme
dei meiner Noreg bør auke sjølvforsyningsgrada
Artikkelside
betydning
,
betyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
betyˊdning
eller
betyˊding
Opphav
av
bety
Tyding og bruk
tyding
(2)
,
meining
(1)
Døme
få symbolsk betydning
verd
(
3
III
, 2)
,
viktigheit
Døme
fiskeoppdrett har fått auka betydning
;
idrettslaget har aldri før arrangert noko av så stor betydning
stort
omfang
Døme
det kjem ikkje nedbør av betydning med det første
Artikkelside
tilta
,
tiltake
tiltaka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
auke i omfang, grad, styrke
eller liknande
;
jamfør
ta til
og
tiltakande
Døme
regnet tiltok i styrke utover dagen
;
valdsbruken har tilteke
Faste uttrykk
tilta seg
skaffe seg (på uretteleg vis)
presidenten tiltok seg all makt
Artikkelside
vesle
adjektiv
Vis bøying
Opphav
bunden form
av
norrønt
vesall
;
jamfør
vesal
Tyding og bruk
oftast i bunden form: med heller avgrensa storleik, omfang
eller
mengd
;
litle
;
jamfør
liten
(1)
Døme
den vesle guten
;
den vesle jenta
;
det uskuldige vesle barnet
brukt som
substantiv
:
miste det vesle ein har
Faste uttrykk
vesle oktav
oktav
(2)
under
einstroken oktav
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
sak
,
målemne
;
problem
,
spørsmål
;
tilhøve
Døme
i mange, somme, visse ting
;
eg må snakke med deg om ein ting
noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
ho kan sine ting
;
setje tinga på plass
–
få orden, klare opp
;
alle gode ting er tre
–
tredje gongen vil det lykkast
;
det er tingen!
–
løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst
;
gjenstand
,
emne
(
1
I)
Døme
gje barna ting i staden for omsorg
;
berre ein daud ting
;
ha vakre ting rundt seg
i
jus
: fast eigedom og lausøyre
i
filosofi
: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning
,
handling
;
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg store ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand
og liknande
Døme
det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
;
på mange ting var det lett å merke at noko var gale
noko som blir opplyst
eller
som blir ynskt opplyst
sei meg ein ting: Kvar var du i går?
einskild del av prestasjon, arbeid
og liknande
det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg
,
alternativ
(
1
I)
her er berre to ting å velje mellom
årsak
,
grunn
(
1
I)
han blir rasande for den minste ting
brukt i
uttrykk
for å klassifisere fenomen, omgrep
og liknande
i ein viss kategori:
jordiske ting
brukt i
uttrykk
for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen
og liknande
:
dette var da ein sørgjeleg ting!
brukt saman med
adjektiv
for å uttrykkje overveldande omfang
eller
grad:
det var store ting som han tok på veg
med attributivt
pronomen
:
alle ting
–
allting
;
ingen ting
–
ingenting
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
tingen i seg sjølv
(etter
tysk
das Ding an sich
(Kant))
Artikkelside
svelle
svella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svella
Tyding og bruk
få større omfang (på grunn av tilført væske)
;
vide seg ut
;
svulme
Døme
gryna svell under koking
fryse til eit tjukt islag
lage seg
svoll
(1)
;
hovne opp
Døme
fingeren svall
losne av betennelse
Døme
flisa svall ut av fingeren
Faste uttrykk
svelle opp
bli større
grauten svall opp i gryta
;
bekken svell opp i regnvêr
auke (mykje)
administrasjonen har svolle opp
svelle ut
vide seg ut
veden svall ut
;
storbyane i Asia svell ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100