Avansert søk

1848 treff

Bokmålsordboka 946 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

særboer, særbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person i et parforhold som bor for seg selv;
til forskjell fra samboer (1)
Eksempel
  • vi er særboere, men besøker hverandre ofte

særbehandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å behandle noen på en annerledes eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Eksempel
  • likestillingsloven åpner for såkalt positiv særbehandling av det ene kjønn ved utdanning

synser

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Betydning og bruk

person som stadig uttaler seg offentlig om forskjellige saker, ofte på vaklende grunnlag

ete noen ut av huset

Betydning og bruk

ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
Se: ete

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

virtuoseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Betydning og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dyktighet (ofte med større vekt på teknikk enn innlevelse)

Nynorskordboka 902 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

juv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rivne i berg, fjellkløft;
djupt gjel (2, 1), ofte med elv i botnen

særbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person i eit parforhold som bur for seg sjølv;
til skilnad frå sambuar (1)
Døme
  • vi er særbuarar, men besøker kvarandre ofte

ete nokon ut av huset

Tyding og bruk

ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning;
Sjå: ete

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp

særbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å behandle nokon på ein annleis eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Døme
  • utvide heimelen i likestillingslova om særbehandling av menn

synsar

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Tyding og bruk

person som ofte uttaler seg offentleg om ymse saker, ofte på svakt eller vaklande grunnlag

voren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap;
    skikka, stelt
    Døme
    • korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
    • dei er ikkje slik vorne;
    • det var ille vore
  2. brukt som etterledd i samansetningar med adjektiv eller verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
  3. brukt som etterledd i samansetningar med substantiv: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle