Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
266 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

minne 2

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Betydning og bruk

få til å huske eller tenke på
Eksempel
  • minn meg på at jeg skal ringe til henne;
  • smaken minner om jordbær;
  • den musikken minner meg om høst
Artikkelside

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

merke seg

Betydning og bruk

legge seg på minne;
Se: merke
Eksempel
  • merk deg mine ord!
  • merke seg de nye instruksene
Artikkelside

ha i friskt minne

Betydning og bruk

huske noe godt;
Se: minne
Artikkelside

ha i mente

Betydning og bruk

huske, passe på noe, ha noe i minne;
Se: mente
Eksempel
  • jeg skal ha det i mente
Artikkelside

seljemannamess

substantiv hankjønn eller hunkjønn

seljemannamesse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt seljumannamessa

Betydning og bruk

om eldre forhold: kirkelig festdag til minne om de hellige på Selja, 8. juli
Artikkelside

blek, bleik

adjektiv

Opphav

av dansk bleg; norrønt bleikr

Betydning og bruk

  1. med svak farge;
    Eksempel
    • bleke stjerner;
    • det bleke lyset fra lampa
    • brukt som adverb:
      • blekt rosa
  2. om ansiktsfarge: hvit, blodløs
    Eksempel
    • blek, men fattet;
    • være blek som et laken
  3. Eksempel
    • kom igjen og ikke vær blek!
  4. svak, slapp, dårlig
    Eksempel
    • laget leverte en blek innsats
  5. vag, utydelig
    Eksempel
    • ha et blekt minne om noe

Faste uttrykk

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
Artikkelside

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter;
    • skråstøtte
  2. Eksempel
    • reise en støtte til minne om noe(n);
    • minnestøtte, gravstøtte;
    • stiv som en støtte – helt ubevegelig
  3. noe til å støtte seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
    • person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
      • samfunnets støtter – H. Ibsen
    • hjelp, bistand
      • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
      • være en moralsk støtte;
      • finne, få støtte for sitt syn;
      • forslaget fikk støtte fra flere;
      • få økonomisk støtte
Artikkelside

smake

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha en bestemt smak (1)
    Eksempel
    • suppa smakte vondt;
    • røye smaker omtrent som ørret
  2. bli eller være godt
    Eksempel
    • nå smakte det virkelig med kaffe;
    • nå skal det virkelig smake med ferie
  3. prøve smaken på noe;
    drikke eller spise en liten porsjon
    Eksempel
    • han smakte på ølet;
    • vil du smake et stykke?
    • smake seg fram til den beste iskremen
  4. Eksempel
    • ikke smake alkohol
  5. få føle;
    kjenne
    Eksempel
    • hun fikk smake både seier og nederlag
  6. tenke over;
    prøve ut;
    vurdere
    Eksempel
    • han smaker på ordet

Faste uttrykk

  • koste mer enn det smaker
    kreve større innsats enn det en får igjen
  • smake av
    • ha smak som ligner
      • brusen smaker av søt karamell
    • minne om;
      ligne på
      • det smakte av dobbeltmoral
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • smake til
    tilsette krydder eller lignende og smake underveis for å gi den ønskede smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

påske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavlig fra hebraisk pesah

Betydning og bruk

  1. kristen høytid til minne om Jesu død og oppstandelse
    Eksempel
    • ønske god påske;
    • tilbringe påsken på fjellet
  2. jødisk høytid til minne om utgangen fra Egypt

Faste uttrykk

  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
Artikkelside

Nynorskordboka 154 oppslagsord

minne 2

minna

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Tyding og bruk

få ein til å hugse eller tenkje på;
vekkje minnet om
Døme
  • minn meg på at eg skal betale rekninga;
  • den fargen minner meg om haust

Faste uttrykk

  • minne seg
    dukke fram;
    melde seg att
    • sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
Artikkelside

minneskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skrift (2 utgjeve til minne om noko eller nokon
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

seljemannamess, seljemannamesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seljumannamessa

Tyding og bruk

om eldre forhold: kyrkjeleg festdag til minne om dei heilage på Selja, 8. juli
Artikkelside

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

anamnese

substantiv hankjønn

Uttale

anamneˋse

Opphav

av gresk anamnesis ‘minne’

Tyding og bruk

utgreiing frå pasient om eiga historie med sjukdomar, plagar og symptomar
Artikkelside

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seint – støtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegare – som før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute! – før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • gå tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskap – ekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang alt – der våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
Artikkelside

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (3

Tyding og bruk

  2. Døme
    • reise ei støtte til minne om noko(n);
    • stiv som ei støtte – heilt urørleg
  3. Døme
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte
Artikkelside

strøyme 1

strøyma

verb

Opphav

norrønt streyma; av straum

Tyding og bruk

  1. flyte i sterk straum;
    Døme
    • vatn strøymer over vegbana;
    • regnet strøymer ned;
    • tårene strøymde
  2. kome i store mengder
    Døme
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer på;
    • turistar strøymer til Vestlandet;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. om lyd eller andre sanseinntrykk: lyde (2, velle (1
    Døme
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget

Faste uttrykk

  • strøyme over
    gje tydeleg uttrykk for noko
    • strøyme over av ihuge for saka
Artikkelside
Side 1 av 16