Bokmålsordboka
vagabond
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vagabond | vagabonden | vagabonder | vagabondene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin vagari ‘streife omkring’; beslektet med vagBetydning og bruk
Eksempel
- en vaskeekte og ubekymret vagabond