Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vesta

adverb

Opphav

norrønt vestan

Betydning og bruk

Eksempel
  • det blåser vesta

vestalinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra latin, etter Vesta, skytsgudinne for hjem og familie

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet

Nynorskordboka 11 oppslagsord

mesta

adverb

Opphav

akkusativ av mest

Tyding og bruk

nær på, ikkje langt frå, nesten

Faste uttrykk

  • mesta stor
    • nesten stor
    • vel stor

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

mesta stor

Tyding og bruk

Sjå: mesta
  1. nesten stor
  2. vel stor

framvokstring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller jente som er mesta vaksen;

framvekstring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framvekstre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framslengje, framslenge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framslenging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framsleng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller jente som er mesta vaksen;

vesta

adverb

Opphav

norrønt vestan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det bles litt vesta
  2. brukt som preposisjon: vestafor
    Døme
    • vesta fjellet