Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
83 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
matt
1
I
substantiv
ubøyelig
Betydning og bruk
i sjakk: stilling der kongen blir satt
matt
(
2
II
, 1)
;
jamfør
sjakkmatt
Artikkelside
matt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
fra
arabisk
(
shah
)
mat
‘(kongen er) død’
;
jamfør
sjakk
Betydning og bruk
om kongen i sjakk: som er i en slik stilling at den ikke kan berges
Eksempel
sette den hvite kongen
matt
kraftløs, medtatt, slapp, svak
Eksempel
kjenne seg
matt
etter sykdommen
;
et
matt
smil
;
stemningen blant publikum var
matt
;
jeg blir
matt
av slik oppførsel
glansløs
;
fargesvak
;
dempet
Eksempel
skal vi ha
matt
eller halvblank maling?
halvt gjennomskinnelig
Eksempel
matt
glass
Artikkelside
matte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
matt
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre matt
Eksempel
matte
ut
;
lakken må
mattes
ned før neste strøk
sette (noen) sjakkmatt
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
slørete
,
sløret
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
slør
(
2
II)
Betydning og bruk
matt
(
2
II
, 3)
,
uklar
(1)
Eksempel
et
slørete
blikk
;
en
slørete
stemme
Artikkelside
dim
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dimmr
,
beslektet
med
dam
(
1
I)
,
damp
;
dum
og
dåm
Betydning og bruk
matt, lite gjennomskinnelig
;
uklar
, usiktbar
Eksempel
dim
luft
;
en dim røyk
;
lyset var dimt
Artikkelside
mo
3
III
,
mod
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
moðr
;
beslektet
med
møde
og
møye
Betydning og bruk
trøtt
(1)
,
matt
(
2
II
, 2)
,
utkjørt
(1)
Eksempel
kjenne seg mo i knærne
Artikkelside
laber
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
og
nederlandsk
labber
‘slapp’
Betydning og bruk
om vind: nokså svak
matt, dårlig
Eksempel
laber
interesse
;
det er laber stemning i lokalet
;
et labert resultat
Faste uttrykk
laber bris
moderat vind med styrke fra 5,5 til 7,9 meter per sekund
Artikkelside
trøtt
,
trett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreyttr
, av
þreyta
‘utmatte’
Betydning og bruk
tom for krefter og energi
;
matt
(
2
II
, 2)
,
slapp
(2)
,
sliten
Eksempel
bli trøtt og sliten av arbeidet
;
være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove
;
søvnig
Eksempel
bli trøtt av medisinene
;
et trøtt smil
;
ha trøtte øyne
;
filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe
;
kei
(
2
II
, 1)
Eksempel
være trøtt av skolen
;
hun er trøtt av det ensformige livet sitt
som etterledd i ord som
krigstrøtt
livstrøtt
skoletrøtt
som gjør en
trøtt
(2)
;
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
se på noen trøtte greier på tv
;
en trøtt klisjé
Faste uttrykk
gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside
sjakkmatt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
matt
(
1
I)
Betydning og bruk
om kongen i sjakkspill: som ikke lenger kan forsvares
Faste uttrykk
være sjakkmatt
være i en håpløs situasjon
;
helt ferdig
Artikkelside
Nynorskordboka
44
oppslagsord
matt
1
I
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
i sjakk: stilling der kongen blir sett
matt
(
2
II
, 1)
;
jamfør
sjakkmatt
Artikkelside
matt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
opphavleg
arabisk
(
shah
)
mat
‘(kongen er) død’
;
jamfør
sjakk
Tyding og bruk
om kongen i sjakk: som er i ei slik stilling at han ikkje kan bergast
Døme
setje den svarte kongen matt
kraftlaus, medteken, slapp, svak
Døme
bli matt etter ein lang skitur
;
eit matt smil
;
det var ei matt stemning på tribunane
glanslaus
;
fargesvak
;
dempa
Døme
velje mellom matt, halvblank og blank måling
;
eit matt lysskin
halvt gjennomskinleg
Døme
matt glas
Artikkelside
matte
3
III
matta
verb
Vis bøying
Opphav
av
matt
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere matt
Døme
matte ut
setje (nokon) sjakkmatt
Artikkelside
mo
3
III
,
mod
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
;
samanheng
med
møde
(
1
I)
og
møde
(
2
II)
Tyding og bruk
trøytt
(1)
,
matt
(
2
II
, 2)
,
utkøyrd
(1)
Døme
mo
i knea
;
trøytt og
mo
Artikkelside
døkk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
døkkr
;
jamfør
dokk
(
3
III)
Tyding og bruk
nokså mørk
;
dim
(
2
II)
;
uklar
,
matt
(
2
II)
Døme
døkk himmel
;
døkke krefter
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
sjakkmatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
matt
(
1
I)
Tyding og bruk
om kongen i sjakkspel: som ikkje lenger kan forsvarast
Faste uttrykk
vere sjakkmatt
vere i ei vonlaus stode
;
heilt ferdig
Artikkelside
lasen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lasinn
;
samanheng
med
engelsk
lazy
‘doven’
Tyding og bruk
laus i festa
;
lealaus
(1)
,
skrøpeleg
Døme
ein lasen stige
;
eit lase bord
sliten, utsliten
;
fillete
(1)
;
lasete
Døme
ei lasen bok
trøytt
(1)
,
matt
(
2
II
, 2)
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
talent
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
talent
(
1
I)
etter Matt. 25,14–30
Tyding og bruk
medfødd
gjevnad
(2)
på eit visst område
;
evne
(
1
I
, 2)
,
anlegg
(5)
Døme
ha talent for noko
;
utnytte talentet sitt
person med
talent
(
2
II
, 1)
Døme
oppdage nye talent
;
vere blant dei største talenta
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100