Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

lytte

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. prøve å høre
    Eksempel
    • lytte etter noe;
    • de lyttet ved dørene
  2. høre på noe med full oppmerksomhet
    Eksempel
    • lytte på radio;
    • han lytter ofte til musikk
  3. høre på og ta hensyn til
    Eksempel
    • lytte til gode råd
Artikkelside

høre etter

Betydning og bruk

lytte oppmerksomt;
Sjå: høre
Eksempel
  • høre etter når noen snakker
Artikkelside

gripe seg i noe

Betydning og bruk

brått bli klar over at en er eller gjør noe;
Sjå: gripe
Eksempel
  • han griper seg i å lytte;
  • hun skulle til å si noe, men grep seg i det
Artikkelside

i dobbelt forstand

Betydning og bruk

med to betydninger;
Sjå: dobbelt
Eksempel
  • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
Artikkelside

sitte med lange ører

Betydning og bruk

lytte nysgjerrig;
Sjå: øre
Artikkelside

med et halvt øre

Betydning og bruk

uten å høre helt etter;
Se: halv, øre
Eksempel
  • lytte til radioen med et halvt øre
Artikkelside

holde linjen

Betydning og bruk

vente eller fortsette å lytte i telefonen;
Se: linje
Eksempel
  • vennligst hold linjen
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

auskultere

verb

Uttale

æuskulteˊre

Opphav

av latin auscultare ‘lytte’

Betydning og bruk

undersøke pasient ved å lytte på hjerte og lunger
Artikkelside

anspent

adjektiv

Opphav

av anspenne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en anspent stemning
  • brukt som adverb
    • lytte anspent
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

lytte

lytta

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre;
    Døme
    • lytte etter noko;
    • ho lyttar bak døra
  2. høyre på noko med full merksemd;
    Døme
    • lytte på radio;
    • dei lytta til musikken
  3. høyre på og ta omsyn til
    Døme
    • lytte til gode råd
Artikkelside

lyte 2

lyta

verb

Opphav

norrønt lýta; av ljot

Tyding og bruk

vere til lyte eller mein, skjemme
Døme
  • arret lyter henne enno
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

halde linja

Tyding og bruk

vente eller halde fram med å lytte i telefonen;
Sjå: linje
Døme
  • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
Artikkelside

gjere klokt i

Tyding og bruk

vere tent med;
Sjå: klok
Døme
  • ein gjer klokt i å lytte;
  • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
Artikkelside

høyre etter

Tyding og bruk

lyde etter;
lytte merksamt;
Sjå: høyre
Døme
  • høyre etter når nokon snakkar
Artikkelside

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

mellombølgje, mellombylgje, mellombølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. radiobølgje med bølgjelengd frå 185 m til 570 m, det vil seie frekvensområdet 525–1605 kHz
  2. sendar eller radiostasjon som bruker mellombølgje
    Døme
    • lytte på mellombølgja
Artikkelside

hugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugna ‘vere ein til lags, like’; jamfør hug (1

Tyding og bruk

glede, hyggje, velvære
Døme
  • finne hugnad i noko;
  • eit album som det er ein hugnad å lytte til
Artikkelside
Side 1 av 5