Nynorskordboka
lyte 2
lyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lytaå lyte | lytarlyter | lytte | har lytt | lyt! |
| lytar | lyta | har lyta | lyt!lyta!lyte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lytt + substantiv | lytt + substantiv | den/det lytte + substantiv | lytte + substantiv | lytande |
| lyta + substantiv | lyta + substantiv | den/det lyta + substantiv | lyta + substantiv | |
Opphav
norrønt lýta; av ljotTyding og bruk
vere til lyte eller mein, skjemme
Døme
- arret lyter henne enno