Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

lysglimt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kraftige lysglimt fra eksplosjoner
  2. i overført betydning: noe gledelig eller positivt
    Eksempel
    • et lite lysglimt i all elendigheten

flash

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

flæsj

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. kort, kraftig lysglimt;
    Eksempel
    • bli blendet av et flash fra en lykt
  2. i overført betydning: brå tanke, kortvarig minne eller lignende
    Eksempel
    • ideen kom som et flash

Nynorskordboka 6 oppslagsord

lysglimt, ljosglimt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit sterkt, kvitt lysglimt
  2. i overført tyding: noko som er gledeleg eller positivt
    Døme
    • det er langt mellom lysglimta i denne rapporten

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

fare saman

Tyding og bruk

Døme
  • eit lysglimt fekk han til å fare saman

bragd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bragð, opphavleg ‘snøgg rørsle’

Tyding og bruk

  1. framifrå prestasjon;
    Døme
    • gjere ei bragd;
    • ynskje å utføre ei bragd;
    • den olympiske meisteren gjentok bragda fire år seinare
  2. særmerkt preg eller utsjånad
  3. måte å gjere noko på;
    Døme
    • ei finsleg bragd
  4. vevnad med mønster
  5. noko som lyser;

flash

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

flæsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. kort, sterkt lysglimt;
  2. i overført tyding: brå tanke, kortvarig minne eller liknande
    Døme
    • i eit flash hugsa eg alt