Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

lykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

skjebne (1), tilfeldighet
Eksempel
- er lykken god, rekker vi toget
god skjebne;
framgang, hell
Eksempel
- ha lykken med seg;
- bedre lykke neste gang!
- det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
- - fiskelykke
  - vinnerlykke
dyp og varig følelse av glede og velvære
Eksempel
- finne lykken;
- stråle av lykke

Faste uttrykk

friste lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
prøve lykken
gjøre lykke
vekke begeistring;
ha suksess
gjøre lykke hos publikum
lykke på reisen!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
lykke til med arbeidet!
lykken er bedre enn forstanden
hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller;
prøve lykken i utlandet
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til lykke!
brukt som lykkønskning: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med konfirmanten!
være sin egen lykkes smed
forme sin egen skjebne;
jamfør være sin egen lykkesmed

Artikkelside

reise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lang tur;

ferd (1)

Eksempel

dra på en reise til Paris

- avreise
- bryllupsreise
- innreise
- pakkereise

Faste uttrykk

lykke på reisen!
god reise!
siste reise
- siste tur, særlig for et fartøy eller sjømann
- avslutning av livet
  han har lagt ut på sin siste reise

Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
Eksempel
- Olympens guder;
- romerske guder;
- de norrøne gudene
- - kjærlighetsgud
  - krigsgud
(brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
Eksempel
- tro på Gud;
- be til Gud;
- takke og prise Gud;
- i Guds navn;
- Guds rike er nær;
- troen på Jesus som Guds sønn;
- Gud skapte himmelen og jorden;
- lære at alle mennesker er Guds barn
brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
Eksempel
- gud hjelpe meg;
- å gud, som du skremte meg;
- du gode gud for en bok;
- det er et guds under at ingen ble skadet;
- det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

av Guds nåde
usedvanlig begavet;
gudbenådet
en sanger av Guds nåde
det skal/må gudene vite
det aner jeg ikke
et syn for guder
noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
for guds skyld
framfor alt;
for all del
vask for guds skyld hendene godt;
du må for guds skyld ikke si noe
gud bedre
- brukt i utrop
  gud bedre oss for et vær;
  gud bedre for en artist hun er
- sant å si;
  oppriktig talt
  det får en da gud bedre finne ut av selv
Gud nåde
brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
Gud nåde den som kritiserer presidenten
gud og hvermann
absolutt alle;
alle og enhver
dette er ikke musikk for gud og hvermann
gud vet
det er ikke godt å si;
ingen kan vite
for første gang på gud vet hvor mange år
gudene vet
det er ikke godt å si;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på

Artikkelside

firkløver 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blad av kløver (, 1) med fire småblader i stedet for normalt tre

Eksempel

å finne firkløver betyr lykke

Artikkelside

glede 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (

Betydning og bruk

følelse av å være glad;
fornøyelse, lykke, tilfredsstillelse, fryd
Eksempel
- hun sprer glede til alle rundt seg;
- gråte av glede;
- det gjør jeg med glede;
- til min store glede fikk jeg alt rett på prøven;
- være til glede for andre
noe som skaper glede (1, 1)
Eksempel
- sette pris på de enkle gledene i livet

Artikkelside

furore

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin furor ‘raseri’; beslektet med furie

Betydning og bruk

stormende bifall;

stor lykke;

begeistring, suksess

Faste uttrykk

gjøre furore
vekke oppsikt
boka gjorde furore i USA

Artikkelside

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (

Betydning og bruk

lykke (2), flaks (1, tur (2
Eksempel
- må hell og lykke følge deg!
- ha hellet med seg;
- sitte i hell i kortspill;
- hun har med hell forsøkt seg i politikken;
- prøve seg på noe uten hell
lykketreff
Eksempel
- det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

hell i uhell
heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen

Artikkelside

prise 3

verb

Opphav

norrønt prísa; samme opprinnelse som pris (

Betydning og bruk

hylle (3, 1), lovprise
Eksempel
- prise Gud;
- prise noen i høye toner
uttrykke sin glede eller takknemlighet over;
sette pris på;
verdsette
Eksempel
- prise sin lykke;
- prise maten

Faste uttrykk

prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

måfå

substantiv ubøyelig

Opphav

av må, presens av måtte, og få (

Faste uttrykk

på måfå
planløst og tilfeldig;
på slump, på lykke og fromme
gå og lete på måfå

Artikkelside

Nynorskordboka 92 oppslagsord

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

lagnad (1), slump (1)
Døme
- er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad;
framgang, hell
Døme
- ha lykka med seg;
- betre lykke neste gong!
- det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
- - fiskelykke
  - vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære;
sæle (1
Døme
- streve etter lykka;
- finne lykka i livet;
- bli fylt av lykke;
- stråle av lykke

Faste uttrykk

freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd;
ha suksess
gjere lykke hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad;
jamfør vere sin eigen lykkesmed

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagens lys
- bli fødd
- bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

reise 1, reis 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

lang tur;

ferd (1)

Døme

dra på ei reise til Paris

- avreise
- heimreise
- rundreise
- togreise

Faste uttrykk

lykke på reisa!
god reise!
siste reise
- siste tur, særleg for fartøy eller sjømann
- avslutning av livet
  han har lagt ut på si siste reise

Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
- greske gudar;
- dyrke framande gudar;
- bli æra som ein gud
- - kjærleiksgud
  - krigsgud
(brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
- tru på Gud;
- be til Gud;
- takke Gud;
- Gud vere lova;
- Herren vår Gud;
- forkynne Guds rike;
- trua på Jesus som Guds son;
- misbruke Guds namn;
- lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
- gud hjelpe meg;
- gode gud for eit vêr;
- gud, så redd eg vart;
- det er eit guds under at det gjekk godt;
- det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det skal/må gudane vite
det anar eg ikkje
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
- brukt i utrop
  gud betre oss for eit vêr;
  gud betre for ei herleg tid
- sant å seie;
  ærleg talt
  det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til

Artikkelside

glede 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (

Tyding og bruk

kjensle av å vere glad og tilfreds;
lykke, hygge, velnøye, frygd
Døme
- gråte av glede;
- eg gjer det med glede;
- vere til glede for andre;
- dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger;
- mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
noko som skaper glede (1, 1)
Døme
- livet byr på mange gleder;
- barna er den største gleda vi har

Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (

Tyding og bruk

medgang, lykke (2), flaks (1, tur (2
Døme
- må hell og lykke følgje deg!
- ha hellet med seg;
- han prøvde seg med hell i forretningslivet;
- prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
- det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka

Artikkelside

truloving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trulove seg;
festarmål
- til lykke med trulovinga!
trulovingstid
- gifte seg etter to års truloving

Artikkelside

bringe 3

bringa

verb

Opphav

av lågtysk bringen

Tyding og bruk

bere med seg;
ha med seg
Døme
- bringe varer;
- dei bringar med seg gåver
la nokon få tilgjenge til;
leggje fram
Døme
- bringe fram ny kunnskap;
- bringe bodskapen ut;
- klagene er bringa inn til styremaktene
få i ei viss stode
Døme
- bringe i ulykka;
- bringe på fote;
- bringe folk i tryggleik;
- tiltaka bringa inflasjonen ned
vere årsak til;
føre med seg;
valde (2
Døme
- bringe lykke

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

parodiering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å parodiere

Døme

parodieringa av bergensarar gjorde stor lykke

Artikkelside

Side 1 av 10

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

lykke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

reise 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

gud

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

firkløver 1I

Betydning og bruk

Eksempel

glede 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

furore

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

hell 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

prise 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

måfå

Opphav

Faste uttrykk

Nynorskordboka 92 oppslagsord

lykke, lukke 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

dag

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

reise 1

firkløver 1

glede 1

hell 1

prise 3

lykke, lukke 1

reise 1, reis 1

glede 1

bringe 3