Bokmålsordboka
vanlykke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vanlykke | vanlykken | vanlykker | vanlykkene |
| hunkjønn | ei/en vanlykke | vanlykka | ||
Opphav
av van-Betydning og bruk
dårlig eller manglende lykke;
uheldig skjebne;
uhell