Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opprinnelig ‘uthulet trestokk’

Betydning og bruk

blåseinstrument av tre eller metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
  • blåse i en lur
Artikkelside

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Betydning og bruk

kort søvn;
Eksempel
  • babyen må få seg en lur på formiddagen
Artikkelside

lur 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

lurende stilling

Faste uttrykk

  • ha noe på lur
    ha noe i reserve
    • faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
  • stå/ligge på lur
    gjemme seg og vente på noen
    • de lå på lur for å overfalle ham;
    • politiet stod på lur bak svingen
Artikkelside

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lurt gjemmested;
    • det var ikke så lurt likevel;
    • så lur du er!
    • lur som en rev
    • brukt som adverb:
      • blunke lurt
  2. Eksempel
    • det er lurt å spørre først
  3. Eksempel
    • isen kan være lur
Artikkelside

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

lure 2

verb

Opphav

trolig samme opprinnelse som lure (1

Betydning og bruk

ta seg en lur (2;
sove litt;
Artikkelside

glatt/sleip som en ål

Betydning og bruk

lur, utspekulert;
Se: ål
Artikkelside

gjøre en vri

Betydning og bruk

finne en lur måte å løse en (vanskelig) oppgave på;
Se: vri
Artikkelside

ha noe på lur

Betydning og bruk

ha noe i reserve;
Se: lur
Eksempel
  • faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
Artikkelside

stå/ligge på lur

Betydning og bruk

gjemme seg og vente på noen;
Se: lur
Eksempel
  • de lå på lur for å overfalle ham;
  • politiet stod på lur bak svingen
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opphavleg ‘uthola stokk’

Tyding og bruk

blåseinstrument av metall eller tre, oftast eit langt, kjegleforma røyr
Døme
  • blåse i ein lur
Artikkelside

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Tyding og bruk

kort søvn;
Døme
  • eg må ta meg ein liten lur etter middag
Artikkelside

lur 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

lurande stilling

Faste uttrykk

  • ha noko på lur
    ha noko i reserve
    • ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
  • stå/liggje på lur
    gøyme seg og vente på nokon
    • dei låg på lur for å overfalle han;
    • ranaren stod på lur bak bensinstasjonen
Artikkelside

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

lure 2

lura

verb

Opphav

truleg same opphav som lure (1

Tyding og bruk

ta seg ein lur (2;
sove litt;
Artikkelside

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll

Tyding og bruk

slangeliknande fisk;
Anguilla anguilla

Faste uttrykk

  • glatt/sleip som ein ål
    lur, utkropen
  • vri seg som ein ål
    kvi seg;
    vise tydeleg uvilje
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. vridd stilling;
    Døme
    • ei fjøl med vri på
  2. endra (og meir tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gamle mattradisjonar med ein moderne vri

Faste uttrykk

  • gjere ein vri
    finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på
Artikkelside

tromme 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin trumba ‘trompet’; same opphav som norrønt trumba ‘lur, trompet’

Tyding og bruk

slaginstrument av ein hol sylinder med utspent skinn til å slå på
Døme
  • slå på tromme;
  • han spelar tromme i korpset

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 7