Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
122 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opprinnelig ‘uthulet trestokk’

Betydning og bruk

blåseinstrument av tre eller metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
  • blåse i en lur
Artikkelside

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Betydning og bruk

kort søvn;
Eksempel
  • babyen må få seg en lur på formiddagen
Artikkelside

lur 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

lurende stilling

Faste uttrykk

  • ha noe på lur
    ha noe i reserve
    • faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
  • stå/ligge på lur
    gjemme seg og vente på noen
    • de lå på lur for å overfalle ham;
    • politiet stod på lur bak svingen
Artikkelside

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lurt gjemmested;
    • det var ikke så lurt likevel;
    • så lur du er!
    • lur som en rev
    • brukt som adverb:
      • blunke lurt
  2. Eksempel
    • det er lurt å spørre først
  3. Eksempel
    • isen kan være lur
Artikkelside

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

lure 2

verb

Opphav

trolig samme opprinnelse som lure (1

Betydning og bruk

ta seg en lur (2;
sove litt;
Artikkelside

durkdreven

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘gjennomdreven, gjennomøvd’

Betydning og bruk

utspekulert, lur;
Eksempel
  • en durkdreven kjeltring;
  • durkdreven utøvelse
Artikkelside

tresk

adjektiv

Opphav

av lavtysk trersch

Betydning og bruk

lur, listig, slesk
Eksempel
  • et treskt påfunn
Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

trolig av inn (2 i forsterkende betydning og marig; jamfør innful

Betydning og bruk

  1. utspekulert, lur
    Eksempel
    • et innmari spørsmål;
    • han kan være så innmari
  2. i høy grad;
    Eksempel
    • ha innmari uflaks;
    • din innmarie tosk
  3. brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
    Eksempel
    • innmari god;
    • innmari mye;
    • være innmari heldig;
    • gjøre innmari vondt
Artikkelside

sleip

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Betydning og bruk

  1. som har en fuktig overflate det er vanskelig å få feste på;
    Eksempel
    • bakken var sleip etter regnet
  2. Eksempel
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Eksempel
    • han var en sleip fyr en ikke kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opphavleg ‘uthola stokk’

Tyding og bruk

blåseinstrument av metall eller tre, oftast eit langt, kjegleforma røyr
Døme
  • blåse i ein lur
Artikkelside

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Tyding og bruk

kort søvn;
Døme
  • eg må ta meg ein liten lur etter middag
Artikkelside

lur 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

lurande stilling

Faste uttrykk

  • ha noko på lur
    ha noko i reserve
    • ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
  • stå/liggje på lur
    gøyme seg og vente på nokon
    • dei låg på lur for å overfalle han;
    • ranaren stod på lur bak bensinstasjonen
Artikkelside

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

lure 2

lura

verb

Opphav

truleg same opphav som lure (1

Tyding og bruk

ta seg ein lur (2;
sove litt;
Artikkelside

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på;
    Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
  2. Døme
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Døme
    • han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside

treisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tung, trøyttande
    Døme
    • ein treisk ror
  2. gjerrig, knipen, påhalden, sparsam
    Døme
    • vere treisk
  3. Døme
    • eit treiskt påfunn
Artikkelside

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. lur, sløg, utspekulert
    Døme
    • fule folk;
    • sende eit fult augekast
  2. Døme
    • vere ful på nokon
  3. uvenleg, vond, stygg
    Døme
    • vere ful med nokon
  4. Døme
    • katta er ful
  5. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  6. Døme
    • det er fult (for noko)
Artikkelside

gøymestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der noko blir gøymt eller nokon gøymer seg;
Døme
  • ein lur gøymestad;
  • kome fram frå gøymestaden sin
Artikkelside