Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
lunte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
lavtysk
lunderen
‘fordrive tiden, nøle’
Betydning og bruk
gå eller trave smått og makelig
Eksempel
gå og
lunte
Artikkelside
lunt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lunte
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
lunte
(
2
II)
;
langsom gang
;
langsomt trav
Artikkelside
lunte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘fille’
Betydning og bruk
ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
tenne lunta
Faste uttrykk
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
Artikkelside
lukte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Betydning og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Eksempel
lukte
på en rose
;
jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
sende ut
;
gi fra seg lukt
;
ange
(
2
II)
Eksempel
det lukter godt her
;
det
luktet
kokt kål i oppgangen
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
beskjeftige seg overflatisk med
;
holde på med noe i kort tid
jeg har luktet litt på læreryrket
lukte seg til
gjette seg til noe
jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
penger lukter ikke
penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside
kinaputt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
putre
Betydning og bruk
fyrverkerieffekt av papprør fylt med svartkrutt og med lunte, som lager et skarpt smell når lunta blir tent på
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
lunte
2
II
lunta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
lunderen
‘fordrive tida, nøle’
Tyding og bruk
gå eller trave smått og makeleg
Døme
gå og lunte
Artikkelside
lunt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lunte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
lunte
(
2
II)
;
sakte gonge
;
sakte trav
Artikkelside
lunte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘fille’
Tyding og bruk
leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
tenne lunta
Faste uttrykk
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
Artikkelside
lukte
lukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
lukte på blomstrane
;
eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut
;
gje frå seg lukt
;
ange
(
2
II)
Døme
eplet luktar godt
;
det luktar stramt her
;
det lukta steikt lauk i heile huset
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk
;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside
kinaputt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
putre
Tyding og bruk
fyrverkerieffekt av papprøyr fylt med svartkrut og med lunte, som lagar eit skarpt smell når lunta blir tend på
Artikkelside
bedageleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
bedaˊgeleg
Opphav
av
tysk
bedächtlich
Tyding og bruk
makeleg
(3)
;
seinvoren
Døme
halde eit
bedageleg
tempo
brukt som adverb
hesten lunta bedageleg av stad
Artikkelside