Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

levere

verb

Opphav

gjennom lavtysk levereren og fransk livrer; fra latin liberare ‘gjøre fri’, av liber ‘fri’

Betydning og bruk

bringe (3, 1), sende (1);
gi fra seg
Eksempel
- levere varer hver onsdag;
- jeg leverte henne brevet personlig;
- bøkene må leveres på biblioteket senest tirsdag
- - avlevere
  - innlevere
  - utlevere
produsere (1);
yte (2, 2), prestere
Eksempel
- turbinen leverer elektrisk kraft;
- de har levert en verdifull innsats;
- artisten leverte på konserten
legge fram
Eksempel
- kan du levere bevis for denne påstanden?

Faste uttrykk

levere varene
yte det som er lovet eller forventet
pianisten leverte varene på hver eneste konsert

Artikkelside

lever

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lifr

Betydning og bruk

stor kjertel som skiller ut galle (, 1)

Eksempel

ha småsei og lever til middag;
leveren bryter ned alkohol

- gåselever
- skrumplever
- torskelever

Faste uttrykk

frisk på levra
uredd, kvikk, lystig
snakke rett fra levra
si rett ut det en mener
hun snakker alltid rett fra levra

Artikkelside

levere varene

Betydning og bruk

yte det som er lovet eller forventet;

Se: levere

Eksempel

pianisten leverte varene på hver eneste konsert

Artikkelside

komme seg opp på hesten igjen

Betydning og bruk

prøve på nytt etter et nederlag;

Se: hest

Eksempel

det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp

Artikkelside

bytte inn

Betydning og bruk

gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake;

Se: bytte

Eksempel

bytte inn den gamle bilen med en ny;
flere spillere ble byttet inn etter pause

Artikkelside

stemme blankt

Betydning og bruk

levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter;

Se: blank

Artikkelside

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til ( og bak (

Betydning og bruk

bakover
Eksempel
- tvinge noe(n) tilbake;
- vike tilbake;
- bøye, lene seg tilbake
om fortiden, bakover i tid
Eksempel
- se, tenke tilbake på – minnes
til utgangspunktet igjen
Eksempel
- det står bare tilbake å skrive under – gjenstår;
- hilse tilbake – gjengjelde en hilsen, hilse igjen;
- betale tilbake pengene;
- levere tilbake noe en har lånt;
- komme, vende tilbake
på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

gå tilbake på
trekke seg;
ikke stå ved
de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
holde tilbake
ikke slippe fra seg;
holde igjen
han prøvde å holde dem tilbake;
de har holdt tilbake viktige opplysninger;
jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
ligge/stå tilbake for
være dårligere enn;
være underlegen
han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
hun står ikke tilbake for noen
ta tilbake
oppheve, annullere
jeg tar tilbudet tilbake

Artikkelside

rensing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

rensning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rense;

rens (1);

rengjøring

Eksempel

levere dressen til rensing;
et anlegg til rensing av CO₂

- frørensing
- skumrensing
- språkrensing

Faste uttrykk

etnisk rensing
folkemord eller fordrivelse av en uønsket folkegruppe fra et område i den hensikt å gjøre det etnisk homogent

Artikkelside

inngi

verb

Betydning og bruk

levere, sende inn
Eksempel
- inngi et anbud;
- inngi politianmeldelse på noen
fylle noen med;
gi
Eksempel
- en person som inngir tillit

Faste uttrykk

inngi seg på
begynne med (noe som kan bli vanskelig);
gi seg inn på
mediene bør ikke inngi seg på spekulasjoner

Artikkelside

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Betydning og bruk

hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekkdyr, ridedyr eller kløvdyr;
Equus caballus
Eksempel
- kjøre med hest og vogn;
- sitte til hest;
- slite som en hest
- - dølehest
  - fjordhest
  - fullblodshest
hanndyr av hest (1)
Eksempel
- er det merr eller hest?
i sjakk: springer (1)
Eksempel
- slå med hesten
gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
jamfør bøylehest
hestekraft
Eksempel
- en motor på 100 hester;
- en 100 hesters motor
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner visse dyr
- - flodhest
  - havhest
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner mennesker
- - lesehest
  - pugghest
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner gjenstander
- - gyngehest
  - sengehest

Faste uttrykk

apostlenes hester
føttene;
jamfør apostelhester
bruke apostlenes hester av klimahensyn
ikke ti ville hester
absolutt ingen eller ingenting
ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
komme seg opp på hesten igjen
prøve på nytt etter et nederlag
det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
satse på feil hest
gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
sette seg på sin høye hest
opptre hovent, overlegent
trojansk hest
- (opprinnelig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
- skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram;
  trojaner (2)

Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

levere

levera

verb

Opphav

gjennom lågtysk levereren og fransk livrer; frå latin liberare ‘gjere fri’, av liber ‘fri’

Tyding og bruk

bringe (3, 1), sende (3, 1);
gje frå seg
Døme
- levere varer kvar onsdag;
- dei leverer fisk til oppkjøparar;
- du må levere pakka til henne personleg;
- han leverte attende bøkene han hadde lånt
- - avlevere
  - overlevere
  - utlevere
produsere (1);
yte (2, 2), prestere
Døme
- solcellepanelet leverer straum til hytta;
- du har levert eit godt arbeid her;
- artisten leverte på konserten
leggje fram
Døme
- dei må levere prov for at påstanden stemmer

Faste uttrykk

levere varene
yte det som er lova eller venta
forfattaren leverer varene i oppfølgjaren

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

bakover;
i retning bakover;
attende
Døme
- bøye, tøye seg tilbake;
- vike tilbake;
- tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid;
attende
Døme
- sjå, tenkje tilbake – minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
attende
Døme
- gå fram og tilbake;
- kome, vende tilbake;
- dei var snart tilbake
- ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
  trekkje seg tilbake;
  levere tilbake noko ein har lånt;
  betale tilbake pengane;
  sende tilbake ei vare – òg overf: forkaste, vrake;
  kalle, ta tilbake – oppheve, annullere;
  ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
  helse tilbake – gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast;
att
Døme
- halde nokon tilbake;
- halde tilbake ei melding, pengar;
- halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
Døme
- flaumen gjekk tilbake
- (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
  sjukdomen sette han mykje tilbake
- ikkje på høgd;
  etterliggande

Faste uttrykk

gå tilbake på
trekkje seg;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
ho står ikkje tilbake for nokon

Artikkelside

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (

Tyding og bruk

gjere rett eller bein;
strekkje ut
Døme
- rette ut ein veg;
- rette ryggen;
- rette seg opp
strekkje fram, opp eller ut;
gje med handa;
rekkje, levere, fli
Døme
- rette fram handa;
- rette opp handa;
- ho retta meg boka;
- rette ein revolver mot nokon
vende mot nokon eller noko;
adressere, mynte på
Døme
- det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
- rette ein takk til;
- rette auga mot noko
ordne eller setje på plass
Døme
- rette på slipset

Faste uttrykk

rette seg etter
tilpasse seg til eller følgje
rette seg etter lova;
rette seg etter Språkrådets skrivereglar

Artikkelside

reinsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å reinse;

reins (1);

reingjering

Døme

levere dressen til reinsing;
eit anlegg til reinsing av CO₂

- frøreinsing
- målreinsing
- ugrasreinsing

Faste uttrykk

etnisk reinsing
folkemord eller det å drive vekk ei uynskt folkegruppe frå eit område med mål om å gjere området etnisk homogent

Artikkelside

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

ha løyve, høve eller grunn til;
kunne, få
Døme
- om eg så må seie det;
- må eg låne pengar av deg?
- må eg kome inn?
vere nøydd til eller pliktig til;
skulle
Døme
- eg ville ikkje, men eg måtte;
- alle må levere skattemelding;
- du må stå opp no;
- det må gjerast;
- huset må byggjast om;
- det er fælt å måtte seie slikt;
- det må til
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
- det måtte vere ein draum;
- du må vere sjuk;
- ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
- det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
Døme
- du må sjå deg føre!
- du må finne deg ein plass;
- du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- måtte du aldri angre!
- må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru;
må tru ho kjem?
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite

Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
kløyve, skilje
Døme
- dele noko på tvers
- brukt som adjektiv:
  det er delte meiningar om kva som er best;
  mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
- gonge og dele;
- 12 delt på 3 er 4
skifte (2, 5), fordele;
levere (1)
Døme
- fiskarane delte fangsten mellom seg;
- arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over;
ha saman
Døme
- dele hybel;
- dele æra;
- eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere;
gje andre innsikt i
Døme
- venninnene delte alt med kvarandre;
- dele innlegg på sosiale medium;
- dele meiningane sine;
- han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar;
gruppere, avgrense (2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte seg i fleire delar eller komponentar;
samle seg i to eller fleire grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje (1), overrekkje;
fordele
dele ut ein pris;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

om luft, himmel og liknande: lys, klar
Døme
- blank himmel;
- midt på blanke dagen
glatt, skinande
Døme
- ein blank buksebak;
- ein blank spegel;
- bli blank i auga av glede
om væske: ublanda, klar
Døme
- ein blank drope
som ikkje er til å misforstå;
tydeleg
Døme
- blank løgn;
- få blankt avslag
- brukt som adverb
  nekte blankt
- saman med tal: utan desimal
  100-meteren gjekk på 10 blank
om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
Døme
- to røystesetlar var blanke;
- legg inn ei blank linje
utan kunnskapar
Døme
- vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

blanke ark
- ark utan påskrift, teikningar eller anna
  ei notatblokk med blanke ark
- i overført tyding: nye moglegheiter
  begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
- stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
- ærlege, heiderlege middel
  kjempe med blanke våpen i media
gje blanke i
ikkje bry seg
levere blankt
levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
trekkje blankt
- dra sabelen, sverdet e l or slira
- vise fiendtleg innstilling;
  gå til åtak verbalt

Artikkelside

vulkanisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vulkanisere (1)
Døme
- levere råvarer til vulkanisering
det å lappe eller regummiere gummidekk (ved å nytte varme)
Døme
- vulkanisering av bildekk

Artikkelside

verkstad

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

bygning, rom eller stad der noko blir laga eller reparert
Døme
- levere bilen på verkstaden;
- selje brukskunst frå eigen verkstad
- - bilverkstad
  - keramikkverkstad
  - snikkarverkstad
stad for skapande verksemd
- - juleverkstad
  - teaterverkstad

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side: