Bokmålsordboka
avlevere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avlevere | avleverer | avleverte | har avlevert | avlever! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avlevert + substantiv | avlevert + substantiv | den/det avleverte + substantiv | avleverte + substantiv | avleverende |
Betydning og bruk
- levere fra seg
Eksempel
- avlevere en pakke;
- skuespilleren avleverer replikkene på en troverdig måte;
- spillerne må avlevere mer presise pasninger
- i militærspråk, ved oppstilling eller lignende: overgi kommandoen over en avdeling til et overordnet befal